Wikipedia

Mannsrettighetsbevegelsen

Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Trenger antagelig bedre tittel, uklart hva dette faktisk heter på norsk. Tvilsomt om dette er en reell entitet, begrepet er kun nevnt en gang i en norsk avis, da med hermetegn rundt. Bør vurderes å flette inn i artikkelen Misogyni.

Mannsrettighetsbevegelsen (engelsk men's rights movement, MRM; også kjent som men's rights activism, MRA) består av grupper og individer som fokuserer på samfunnsforhold og på bestemte offentlige tjenester som de mener har en negativ innvirkning på menn, eller strukturelt diskriminerer menn. Bevegelsen er omstridt og blir delvis regnet som en hatideologi.[1] Sentrale temaer bevegelsen er opptatt av er familierett, foreldreskap, barn, selvmord, vold mot menn i nære relasjoner, kampen mot omskjæring, menn i utdanning, verneplikt, velferds- og helsepolitikk. Noen forskere regner bevegelsen som er del av en reaksjon mot feminismen[2][3][4][5][6][7][8][9][10] eller en motbevegelse.[11] Mannsrettighetsbevegelsen er nært knyttet til mannosfæren, som utgjør «hundrevis av nettsider, blogger og forumer dedikert til å angripe feminister spesielt og kvinner […] generelt».[1]

Mannsrettighetsbevegelsen har historiske røtter i, men er forskjellig fra, mannsfrigjøringsbevegelsen, som var opptatt å dekonstruere negative sider ved mannlig identitet og maskulinitet, og i allianse med feminister.

Utsagn og aktiviteter innen mannsrettighetsbevegelsen har blitt kritisert som hatefulle og voldelige.[12][13] Southern Poverty Law Center skrev i 2018 at selv om «noen hjørner av mannsrettighetsbevegelsen fokuserer på legitime problemer» utgjør mye av mannsrettighetsbevegelsen en hatideologi som senteret beskrev som male supremacy.[14][15] Mannsrettighetsbevegelsen har også blitt beskrevet som misogynistisk.[16][17]

Referanser rediger

  1. ^ a b Audhild Skoglund, «Væpna mannsrevolusjon!», Humanist, 9. april 2015
  2. ^ Maddison, Sarah (1999). «Private Men, Public Anger: The Men's Rights Movement in Australia» (PDF). Journal of Interdisciplinary Gender Studies. 4 (2): 39–52. Arkivert fra originalen (PDF) 20. oktober 2013.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. oktober 2013. Besøkt 26. januar 2020. 
  3. ^ Doyle, Ciara (2004). «The Fathers' Rights Movement: Extending Patriarchal Control Beyond the Marital Family». I Herrman, Peter. Citizenship Revisited: Threats or Opportunities of Shifting Boundaries. New York: Nova Publishers. s. 61–62. ISBN 978-1-59033-900-8. 
  4. ^ Flood, Michael (2005). «Men's Collective Struggles for Gender Justice: The Case of Antiviolence Activism». I Kimmel, Michael S.; Hearn, Jeff; Connell, Raewyn. Handbook of Studies on Men and Masculinities. Thousand Oaks: SAGE Publications. s. 459. ISBN 978-0-7619-2369-5. 
  5. ^ Finocchiaro, Peter (29. mars 2011). «Is the men's rights movement growing?». Salon. Besøkt 10. mars 2013. 
  6. ^ Messner, Michael (2000). Politics of Masculinities: Men in Movements. Lanham: Rowman & Littlefield. s. 41. ISBN 978-0-8039-5577-6. 
  7. ^ Solinger, Rickie (2013). Reproductive Politics: What Everyone Needs to Know. Oxford: Oxford University Press. s. 130. ISBN 978-0-19-981141-0. 
  8. ^ Menzies, Robert (2007). «Virtual Backlash: Representation of Men's "Rights" and Feminist "Wrongs" in Cyberspace». I Boyd, Susan B. Reaction and Resistance: Feminism, Law, and Social Change. Vancouver: University of British Columbia Press. s. 65–97. ISBN 978-0-7748-1411-9. 
  9. ^ Dunphy, Richard (2000). Sexual Politics: An Introduction. Edinburgh: Edinburgh University Press. s. 88. ISBN 978-0-7486-1247-5. 
  10. ^ Mills, Martin (2003). «Shaping the boys' agenda: the backlash blockbusters». International Journal of Inclusive Education. 7 (1): 57–73. doi:10.1080/13603110210143644. 
  11. ^ Williams, Rhys H. (1995). «Constructing the Public Good: Social Movements and Cultural Resources». Social Problems. 42 (1): 134–135. JSTOR 3097008. doi:10.2307/3097008. «Another example of contractual model rhetoric is in the language of the Men's Rights movement. As a countermovement to the feminist movement, it has concentrated on areas generally thought of as family law—especially divorce and child custody laws. The movement charges that maternal preference in child custody decisions is an example of gender prejudice, with men the ones who are systematically disadvantaged... Men's Rights groups... have adopted much of the rhetoric of the early liberal feminist movement... Similarly, along with the appeal to "equal rights for fathers"... the Men's Rights movement also uses a rhetoric of children's "needs"... The needs rhetoric helps offset charges that their rights language is motivated by self-interest alone.» 
  12. ^ Goldwag, Arthur (15. mai 2012). «Hatewatch: Intelligence report article provokes fury among Men's Rights Activists». splcenter.org/hatewatch (engelsk). Southern Poverty Law Center. Besøkt 5. mai 2017. 
  13. ^ «Men's rights movement: why it is so controversial?». The Week. 19. februar 2015. Besøkt 19. mars 2019. 
  14. ^ «Male Supremacy». Southern Poverty Law Center (engelsk). 
  15. ^ Russell-Kraft, Stephanie (4. april 2018). «The Rise of Male Supremacist Groups». The New Republic. Besøkt 19. mars 2019. 
  16. ^ Ruzankina, E.A. (2010). «Men's movements and male subjectivity». Anthropology & Archeology of Eurasia. 49 (1): 8–16. doi:10.2753/aae1061-1959490101. 
  17. ^ Dragiewicz, Molly (2011). Equality with a Vengeance: Men's Rights Groups, Battered Women, and Antifeminist Backlash (engelsk). Northeastern University Press. ISBN 9781555537562. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mannsrettighetsbevegelsen&oldid=23794445»