Mangosuthu Buthelezi
Mangosuthu («Gatsha») Ashpenaz Nathan Buthelezi (født 27. august 1928 i Mahlabathini i Sør-Afrika) er en sørafrikansk zulu-høvding og leder for Inkatha Freedom Party (IFP) som han dannet i 1975.
| Mangosuthu Buthelezi | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 27. aug. 1928[1][2] (94 år)IKwaZulu-Natali | ||
| Beskjeftigelse | Politiker |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Fort Hare (1948–1950), University of Natal, Adams College |
||
| Mor | Magogo kaDinuzulu |
||
| Barn | Sbuyiselwe Angela Buthelezi |
||
| Parti | Inkatha Freedom Party[3][4] |
||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika |
||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Universitetet i Cape Town |
||
Buthelezi ble født i Mahlabathini i KwaZulu-Natal. Hans er sønn av høvding Mathole Buthelezi og prinsesse Magogo kaDinizulu, søster til kong Solomon kaDinuzulu. Han fikk sin utdannelse ved Adams College i Amanzimtoti mellom 1944 og 1947. Han studerte ved University of Fort Hare fra 1948 til 1950 hvor han sluttet seg til African National Congress sin ungdomsorganisasjon og kom i kontakt med Robert Mugabe og Robert Sobukwe. Han ble utvist fra universitetet etter studentboikotter. Han fullførste senere sin grad ved University of Natal.
Han arvet høvdingtittelen til den store Buthelezistammen i 1953 (en posisjon han fremdeles har), men ikke uten kontroverser. Hans eldre bror Mceleli ville ha overtatt embetet dersom han ikke hadde havnet i klammeri med politiet.
Buthelezi ble i 1970 utnevnt til leder for KwaZulu-territoriet, og i 1976 ble han høvdingminister i det kvasiuavhengige Bantustan i KwaZulu. Den fremadstormende Black Consciousness Movement i 1970-årene brennemerket ham som kollaboratør for apartheid-regimet på grunn av hans sterke antikommunistiske tro. Men han avviste konsekvent uavhengighet til stammeområdene og politiske avtaler frem til Nelson Mandela ble løslatt fra fengsel og ANC ble legalisert.
Han grunnla i 1975 Inkatha Freedom Party med velsignelse fra ANC, men Inkatha brøt med ANC i 1980 og hans forhold til ANC ble skarpt forverret.
Buthelezi motsatte seg apartheidregjeringens plan om å avstå regionen Ingwavuma i det nordlige Natal til Swaziland. Domstolene dømte i hans favør på grunnlag av at regjeringen ikke hadde fulgt sin egen svart konstitusjonsvedtak fra 1972 som krevde konsultering med folket i regionen.
Han nektet først å delta i det første demokratiske valget i april 1994, men valgte å delta i siste liten, noe som forstyrret prosessen kraftig. Han vant valget i KwaZulu-Natal marginalt. Buthelezi ble valgt til innenriksminister i det første valget etter apartheid, en stilling han fortsatte å holde etter valget i 1999. Han ble utnevnt til fungerende president noen ganger i denne perioden.
Buthelezi kom på kant med ANC før valget i 2004 som resultat av hans innblanding i Heath-kommisjonens korrupsjonsundersøkelse[5], og mistet sin stilling som innenriksminister.
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mangosuthu G Buthelezi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mangosuthu-G-Buthelezi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66c0mzg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pa.org.za, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.parliament.gov.za, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ William Beinart, «Twentieth Century South Africa», Oxford, 2001, s. 330
Eksterne lenkerRediger
- Biografi om Buthelezi
- Nyhetsartikkel som diskuterer oppsigelsen av Buthelezi som innenriksminister
- Høvding Mangosuthu Gatsha Buthelezi
- Stamtavlen til Buthelezi–stammen