Madchester
Madchester er en musikksjanger innen rock og kulturelt fenomen i slutten av 1980-årene. Som navnet indikerer oppsto den i Manchester, England, da musikere smeltet sammen alternativ rock med acid house-kulturen og andre kilder, inkludert psykedelisk musikk og pop fra 1960-årene.[1]
Betegnelsen «Madchester» ble popularisert av den britiske musikkpressen tidlig i 1990-årene,[2] og omfattet grupper som Happy Mondays, The Stone Roses, The Inspiral Carpets, Northside, 808 State, James og The Charlatans, og andre.
Madchester oppstod mot slutten av 1980-årene og var en trend i britisk musikkliv til et stykke ut i 1990-årene. Musikken var en blanding av veldig fengende indie pop, psykedelisk musikk og dance/acid house. Den var sterkt preget av være egnet til å danse til. Tidsepoken var også preget av rave-/house-partyer, og ecstasy var «det nye store». Den rave-påvirkede musikken er tungt påvirket av illegale rusmidler, særlig MDMA. På denne tiden var nattklubben Haçienda i Manchester, medeid av medlemmer av New Order, en katalysator for den særskilte musikalske etos i byen som ble kalt for «Second Summer of Love» (Den andre kjærlighetssommeren), en referanse til hippienes flowerpower-periode i California i 1960-årene.[3] Madchester var også en inspirasjon for mange britpop-band.
Referanser
rediger- ^ «Madchester – Genre Overview», AllMusic.
- ^ Shuker, Roy (2005): «Madchester» i: Popular Music: The Key Concepts. Psychology Press, ISBN 0415347696, s. 157.
- ^ Anderson, Penny (18. februar 2009): «Why are the Stone Roses adored?», The Guardian.
Litteratur
rediger- Luck, Richard (2002): The Madchester Scene, Pocket Essentials, London, ISBN 1-903047-80-3
- Wilson, Tony (2002): 24-hour Party People, Channel 4 Books, London, ISBN 0-7522-2025-X
- McNichols, Conor, red. (2003): NME Originals: Madchester, IPC, London
- Robb, John (2009): The North Will Rise Again: Manchester Music City 1976–1996, Aurum Press, London
Eksterne lenker
rediger- Madchester, Pride of Manchester
- Madchester Arkivert 4. juni 2016 hos Wayback Machine., av Jonathan Schofield