Målar Erik Eliasson
Målar Erik Eliasson, tok som eldre etternavnet Åkerblom[2] (født 9. mai 1754 i Utanåker, i Rättvik sogn i Dalarna i Sverige, død 3. april 1811 samme sted) var en svensk militær, gårdbruker og dalmålare. Det er som dalmålare han er blitt kjent, og forskeren Svante Svärdström omtaler ham som den som utviklet dalmålningen med sine kurbitser mer enn noen andre.[2]
| Målar Erik Eliasson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. mai 1754[1] | ||
| Død | 3. apr. 1811[1] (56 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Eliasson tjenestegjorde i det militære i flere år. Deretter forsørget han seg og familien på sitt lille gårdsbruk i Utanåker. I tillegg malte han skap på bestilling.
På 1700-tallet var det uår og misvekst flere ganger i Dalarna, og det var mange menn som måtte spe på inntektene ved å gjøre forskjellig håndverk rundt på gårdene. Noen av dem både snekret og malte møbler. Det var ulike skaptyper som ble dekorert, både på dører og skapsider. Ifølge kunsthistorikeren Sigurd Erixon artet skaputsmykningen seg fra starten som en konkurranse mellom Norrland og Dalarna, der dalmalerne «gikk av med seieren» i 1780-årene, mest på grunn av innsatsen til skapsnekkerne og -malerne fra Rättvik. En tid syntes produksjon av rättviksskap å ha «sysselsatt en hel socken».[3]
Eliasson var en foregangsmann innen skaputsmykning. Hovedmotivet i hans skapmalerier var fra starten store, ganske naturalistiske blomsterdekorasjoner i blomsterurner, et motiv nedarvet fra renessansen.[4] Han dannet skole, og mange anonyme rättviksmenn som malte skap på samme tid, forsøkte å etterligne hans utsmykninger. Som følge av dette ble perioden 1782–1784 rättviksstilens definitive gjennombrudd. Blomsterdekoren ble i denne tiden mer og mer stilisert: «Vilket bland annat innebar att blomsterurnan växte ut til en blom- och bladkaskad som kärnmotiv, en fantastisk symbios av blomkalk och blomkruka, men det hela symmetrisk utbrett och vanligen spegelmässigt upprepat till symmetriskt, yttäckande ornament av stark dekorativ verkan».[5] Disse stiliserte blomstermotivene ble også etterlignet og utviklet i andre områder av Dalarna. Langt senere er disse og andre blomsterdekorasjoner i dalmålningen blitt kalt kurbits.[6]
Referanser rediger
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Målar Erik Eliasson», Svensk biografisk leksikon-ID 15998[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svärdström, Svante (1950). «Målar Erik Eliasson - Svenskt Biografiskt Lexikon». sok.riksarkivet.se. Besøkt 23. mars 2020.
- ^ Erixon, Sigurd (1938). Folklig möbelkultur i svenska bygder. Stockholm. s. 64.
- ^ Eliasson, Målar Erik (1780). «Hörnskåp». digitaltmuseum.se. Besøkt 23. mars 2020. Kunsthistorikeren Svante Svärdström har tilskrevet skapet Målar Erik Eliasson
- ^ Erixon, Sigurd (1938). Folklig möbelkultur i svenska bygder. Stockholm. s. 82.
- ^ Svärdström, Svante (1949). Dalmålningarna och deras förlagor : en studie i folklig bildgestaltning 1770–1870. Nordiska Museets Handlingar. s. 12.