Kurbits
Kurbits [uttale: kur'bits] (fra latin cucurbita och tysk Kürbis, gresskar) er et særpreget blomstermotiv i folkekunst fra Dalarna i Sverige, såkalt «dalmålning» eller «dalmåleri». Et kjennetegn ved disse ofte naive bildene, malt av ufaglærte dalkarlar[1], er denne frodig fantasiveksten med store blomster og blader, et symbol på livet og forgjengeligheten, som ofte dominerer bildet.
Dalmålning hadde sin glansperiode fra 1770 til 1870, først som møbeldekorasjon, senere også som veggmalerier. «Kurbits» som vanlig navn på fantasiblomsten er langt nyere. Det kom ikke i bruk før i 1920-årene. Etterhvert er «kurbitsmaleri», eller «kurbitsstil» blitt brukt som navn på hele sjangeren,[2] selv om faglitteraturen oftest bruker «dalmålning» eller «dalmåleri», også på norsk.[3][4][5]
Fantasiblomsten, kurbitsen, finnes både som selvstendig dekor og som utfylling i malerienes fortellende scener. Kurbitsstilen har mye til felles med rosemaling.[6] Fra tidlig 1900-tall og fremover er utsmykning i kurbitsstil, i klare farger og med svungne linjer, brukt på ulike svenske formgivnings- og håndverksprodukter, fra dalahester til tekstiler og broderier[7].
Da Sverige søkte om å arrangere vinter-OL 2026, ble logoen, designet av Anna Ahnborg, presentert som en moderne og sporty tolkning av den svenske kurbits-tradisjonen.[8]
rediger
Renessansemotivet med naturalistiske blomster i en urne eller vase er nedarvet og utviklet på forskjellig vis i ulike håndverk og i folkekunst. Det gjenfinnes både i treskurdens ornamenter og i billedvevens nesten heraldiske strenghet. I maleriet utviklet motivet seg friere, avhengig av malerens fantasi og talent. I Dalarna ble det fra 1770-årene vanlig å sammenstille så ulike stilelementer som disse særpregede blomstermotivene, som etterhvert var blitt rene fantasivekster, med gjenfortellinger fra Bibelen i bilde og tekst i ett og samme maleri.[9]
Inspirasjonen til motivene i maleriene kom ofte fra bibelhistorien, særlig Jonas bok, med sine billedskapende fortellinger. I historien om Jonas preken til folket i Ninive, står det at han forlot byen og ville bivåne fra avstand hvordan det gikk når Herrens vrede skulle komme over dem: «Da lot Herren Gud en ricinus-busk vokse opp over Jona for å kaste skygge over hodet hans og fri ham fra mismotet. Jona gledet seg stort over busken. Men ved daggry neste morgen sendte Gud en mark som stakk busken så den visnet.» (Jona 4:6–7)[10]
rediger
Martin Luther (1483–1546] oversatte buskens hebraiske navn, «kikajôn», med det tyske «Kürbis», og i den eldste svenske Bibeloversettelsen brukes samme ord. «Kurbits» var dermed i flere århundrer det svenske navnet på den merkverdige veksten i Bibelens historie om Jona, inntil det tidlig på 1900-tallet ble endret til «ricinebuske».[11] I den svenske bibeloversettelsen som kom ut i 2000, er busken atter blitt et «kurbitsträd».[12]
I alle kjente dalmålningar der Jona under kurbitsen er motivet, er Bibelens kurbits tolket som et tre, mens bygdekunstnerens store fantasiblomst er malt i nærheten, (se illustrasjon «Jona under kurbitsen»). Det er altså ikke blomsterveksten som beskytter Jona mot sola i disse fremstillingene, men de svungne, stiliserte fantasivekstene fikk uansett navnet kurbits, rundt 50 år etter at dalmålningens tid var over.[13]
De omvandrende «dalmålarna» hadde sannsynligvis ikke noe fellesbegrep for sine verk. Det er bare funnet omtale av «tavlor», «historiemålningar» og «målade tavlor».[2]
Det er også dokumentert uttrykk som at skapene de malte ble «krusad» (norsk: prydet, forsiret) med «rosmålning», men, ifølge kunsthistorikeren Svante Svärdström, er ikke «rosmålning» et egnet begrep, ettersom det kan forveksles med norsk rosemaling, «från vilken den väsentligt skiljer sig, även genom att utgå från andra kunsthistoriska förutsättningar».[14]
«Kurbits» som betegnelse på malernes tradisjonelle blomsterdekorasjoner er dokumentert før 1900, i Ny Illustrerad Tidning, 1893 (se illustrasjon), men det var først i 1920-årene det kom i vanlig bruk. Dikteren Erik Axel Karlfeldt (1864–1931), som selv var fra Dalarna, bidro sterkt til dette.[2] Han har også skrevet diktet «Kurbitsmålning» (publisert i Hösthorn, 1927). Utdrag av diktet:
«Men se min kurbits / dess resning och snits! / Allt högre den gror, / blir kunglig och stor / en alla gurkornas gurka / från landen där solen bor.»[15]
Referanser rediger
- ^ dalkarl, eller dalmas: mann fra Dalarna
- ^ a b c Castenhag, Lennart (21. juli 2009). «Sonesgården - Kurbitsmåleriets uppkomst i Dalarna». sonesgarden.se. Besøkt 20. mars 2020.
- ^ Möllerström (1977)
- ^ Tschudi-Madsen, Stephan (15. april 2019). «naivisme». Store norske leksikon. Besøkt 24. mars 2020.
- ^ «Dalmålning». Tidens leksikon : 2 : C-ft. Oslo: Tiden. 1975. ISBN 8210009222.
- ^ Landsverk, Halvor (red.) (1953). «Frå biletverda i folkekunsten». By og bygd: 1,9.
- ^ «Britta in Dalecarlia - Kurbits Artist». Britta i Dalarna (engelsk). Arkivert fra originalen 20. mars 2020. Besøkt 20. mars 2020.
- ^ «New Gallery». Anna Ahnborg (engelsk). Arkivert fra originalen 28. mars 2020. Besøkt 28. mars 2020.
- ^ Svärdström (1934), s. 121
- ^ «Bibel - Nettbibelen». www.bibel.no. Besøkt 19. mars 2020.
- ^ Svärdström, Svante (1938). «Kurbitsen i dalmåleriet». Västerås stifts julbok: 116–126.
- ^ «Jona – Bibeln». www.bibeln.se. Besøkt 19. mars 2020.
- ^ Svärdström (1938), s. 124
- ^ Svärdström, Svante (1949). Dalmålningarna och deras förlagor : en studie i folklig bildgestaltning 1770–1870. Nordiska Museets Handlingar.
- ^ Karlfeldt, Erik Axel (1895). «365 (Erik Axel Karlfeldts dikter)». runeberg.org (svensk). Besøkt 20. mars 2020. Hele diktet er gjengitt på dette nettstedet
Litteratur rediger
- Möllerström, Sten (1977). Glad kunst!. Oslo: Bokklubben. s. 24. ISBN 8252509541.
- Svärdström, Svante (1934). «Rosmålning och kurbits : en studie i det yngre dalmåleriet». Fataburen: 121–145.
Eksterne lenker rediger
- Hellbom, Olle (manus & regi) (1955). «Dalmålningar». Filmarkivet (svensk). Svensk Filmindustri. Besøkt 22. mars 2020. Varighet 11 minutter