Lyskryss
Lyskryss er et veikryss der trafikken gjennom krysset blir regulert av trafikklys. Lyskryss er også kjent som signalregulert kryss[1]. Signalregulering av kryss (lyskryss) benyttes ofte i T- og X-kryss for å redusere ulykker og forbedre trafikkavviklingen. Moderne signalregulerte kryss er styrt av datamaskiner som tilpasser reguleringen til den aktuelle trafikksituasjonen ved at bilene blir registrert når de nærmer seg krysset.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Fv260StrandpromenadenEndeLyskryss.jpg/250px-Fv260StrandpromenadenEndeLyskryss.jpg)
Lyskryss brukes blant annet for å skille ulike trafikkstrømmer fra hverandre i tid, som kan bidra til å redusere konflikter og bedre trafikkavviklingen. Lyskryss hjelper til å prioritere rettferdig mellom trafikkstrømmer med høy eller skjev trafikkbelastning og hindre kødannelse i veikryss hvor kollektivtrafikken ikke har egne felt og til å kontrollere tilfarten på flerfelts (-innfarts) årer.[2] Trafikklysene overstyrer de alminnelige vikeplikt-/forkjørsreglene og ev. skilting. Trafikklys har ofte lydsignaler for å hjelpe blinde og svaksynte over veien
Formålene med signalregulering av vegkryss og gangfelt er følge Statens vegvesen[3] følgende:
- Forbedre trafikksikkerheten
- Øke trygghetsfølelsen ved skoler og andre institusjoner
- Bedre trafikkavviklingen og redusere forsinkelser
- Prioritere kollektivtrafikk eller andre særskilte trafikkstrømmer
Et lyskryss kan være en rute i hovedveg der man har samkjørte signalanlegg, også kalt grønn bølge.
Miljøgevinst
redigerBruk av signalregulerte kryss, og grønn bølge, kan ha en miljøgevinst da utslipp kan reduseres ved større flyt i trafikken, med mindre nedbremsing og akselerering [2].
Veikryss i flere plan[4]
For bedre trafikksikkerhet og avvikling av stor trafikk, kan veikryss legges i to eller flere plan. Dette brukes ofte på motorveier og trafikkerte hovedveier. Minst én av de kryssende veiene i slike kryss skal ikke ha trafikk i samme plan. Trafikkstrømmene kobles sammen med ramper og akselerasjons- og retardasjonsfelt på hovedveien. På sideveiene kan det være vanlig å bruke rundkjøringer. Det finnes ulike typer planskilte kryss, inkludert ruterkryss, kløverbladkryss, trompetkryss og hankkryss.
- Ruterkryss: To-plan kryss med ramper i alle retninger. Avkjøringsramper fra hovedveien er foran krysset, mens påkjøringsramper er bak. De er plassbesparende og lette å forstå for trafikantene.
- Kløverbladkryss: To-plan kryss for høy trafikkmengde med direkte ramper og sløyfer i alle fire retninger mellom de kryssende veiene. Kan også være halvt kløverblad med planovergang på sideveien. Krever mer plass og kan være mer komplekst for trafikantene.
- Trompetkryss: Trearmet kryss som ligner en "trompet." De mest trafikkerte kjørefeltene får prioritet, og det er ingen kryssende trafikkstrømmer i dette krysset.
- Hankkryss: Planskilt kryss mellom hoved- og sidevei med T-kryss for kobling av ramper til begge veiene. Brukes vanligvis bare ved lav trafikk på sideveien.
Referanser
rediger- ^ «lyskryss». Store norske leksikon (norsk). 24. januar 2023. Besøkt 30. august 2023.
- ^ a b Alena Høye (2013). «Tiltakskatalog for transport og miljø». Transportøkonomisk institutt. Besøkt 30. august 2023.
- ^ Statens vegvesen (2021). N303 Trafikksignalanlegg. Statens vegvesen.
- ^ Nordahl, Rasmus S. (30. september 2020). «veikryss». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. september 2023.