Luftforsvarets flygeskole
Luftforsvarets flygeskole (LFS) er en avdeling i Maritim helikopterving[1] som gir opplæring til Luftforsvarets fremtidige militære flygere og navigatører. Flygeskolen er siste stoppested i en omfattende utvelgelsesprosess, og gir grunnleggende opplæring før elevenes fagspesifikke flygerutdanning starter i USA.
| Luftforsvarets flygeskole | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Land | Norge | ||
| Etablert | 1952 | ||
| Overordnet enhet | Maritim helikopterving | ||
| Hovedkvarter | Bardufoss flystasjon | ||
| Operativt oppdrag | |||
Flygeskolen holder til på Bardufoss flystasjon.[2]
Historie rediger
Militær flygeropplæring i Norge oppsto da Hærens flyveskole og Marinens flyveskole startet med sine første elevkull i henholdsvis 1914 og 1915. Ved utbruddet av andre verdenskrig opphørte flygerutdanningen i Norge. Det ble i november 1940 åpnet et skolesenter i Toronto, Flyvåpnenes Treningsleir (FTL), gjerne kalt Little Norway. Her ble det utdannet 20 kull med flygere, samt flere kull med navigatører, telegrafister og annet flypersonell. I 1945 ble skolen flyttet og opprettet som Norwegian Training Base (NTB) ved Winkleigh i Devon.
Virksomheten på Winkleigh fortsatte til november 1945. Da ble gjenværende fly sendt til Gardermoen, der flyskolen oppsto under navnet Feltflyskolen.
En periode var elementærutdannelsen satt ut på anbud til Widerøes Flyveselskap, og foregikk på Eggemoen, Rygge, Fornebu og Jarlsberg, frem til Flygeskolen i juni 1952 ble etablert på Værnes flystasjon. Skolen har siden 2002 vært ved Bardufoss flystasjon.
FlyOP-flygerutdanningen rediger
Fra 1955 til 1988 utdannet flyskolen også Hærens OP-flygere (observasjonspostflygere). 83 flygere fra Hæren fikk vingen i denne perioden.
Utvelgelsesprosess og utdanning rediger
Utdanningen tar cirka 3 ½ år, hvorav 11–13 måneder vil være i USA. Opptaket til skolen er delt inn i fem faser, der søkeren først må bestå flere grunnleggende krav.
Fase 1: Teoretiske tester i blant annet norsk, engelsk, regning, teknisk innsikt og flykunnskap.
Fase 2: Gjennomføring av fysiske tester og databaserte ferdighetstester.
Fase 3: Intervju med selektører.
Fase 4: Medisinske undersøkelser ved Flymedisinsk institutt.
Fase 5: Feltøvelse under observasjon av selektører.
Seleksjonsflygning rediger
Ved flygeskolen på Bardufoss vil det være teoriundervisning og seleksjonsflygninger.
Grunnleggende offiserutdanning rediger
Studentene vil få utdanning Luftkrigsskolen i Trondheim, før siste del gjennomføres som praksis gjennom flygerutdanningen i USA.
Flygerutdanning i USA rediger
I USA spesialiseres kadettene som enten transportflyger, maritim flyger, helikopterflyger, kampflyger eller navigatør i henhold til flytypetildeling fra Luftforsvaret. Udanningen gjennomføres henholdsvis i US Navy, US Army eller US Air Force.[3][4]
Materiell rediger
- Fairchild Cornell (1952–1957)
- North American Harvard (1952–1956)
- Saab Safir (1956–1981)
- Saab MFI-15 Safari (1981–)
- Piper Super Cub (OP-skolen) (1955–1988)
- Cessna Bird Dog (OP-skolen) (1960–1988)
Referanser rediger
- ^ Kasbergsen, Morten (23. desember 2019). «139 luftving legges ned 1. januar: Gjenoppstår som Maritim helikopterving». Nye Troms (norsk). Besøkt 3. november 2022.
- ^ «Bardufoss». Forsvaret (norsk nynorsk). Besøkt 2. november 2022.
- ^ «Flyger- og navigatørutdanning». Forsvaret. Besøkt 26. april 2023. soft hyphen-tegn i
|tittel=på plass 21 (hjelp) - ^ «Praksis - flygere og navigatører». Forsvaret. Besøkt 26. april 2023.
Kilder rediger
- Tom Arheim, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen, Sverre Thuve (1994). Fra Spitfire til F-16 : Luftforsvaret 50 år 1944–1994. Oslo: Sem & Stenersen. ISBN 82-7046-068-0.
- Trygve Rushfeldt (red.): Luftforsvarets flygeskole, Værnes – 50 år – 1952-2002 (2002, 2011)
- Fredrik Meyer: Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945 (1973)