En luftboks er et tomt kammer på innløpet til de fleste forbrenningsmotorer. Den samler opp luft utenfra og mater dette til inntaksslangene som går videre til hver sylinder.

Inne i luftboksen til en Alfa Romeo Montreal
Motorsykkelluftboks på en V-2-motor.

Eldre motorer trakk luften direkte fra omgivelsene inn til hver enkelt forgasser. Moderne motorer derimot, trekker i stedet luft inn i en luftboks, som er koblet med individuelle slanger til hver forgasser eller direkte til inntaksportene i drivstoffinjiserte motorer og unngår dermed en ekstra inntaksmanifold. [1]

Luftboksen gjør det mulig for bruk av ett luftfilter, noe som leder til redusert kompleksitet.

Utvikling

rediger

Siden 1990-tallet har motordesignere også forsøkt å utnytte egenskapene til oscillerende drivstoff for å forbedre ytelsen.

Mange høyytelsesmotorsykler får luftkassen matet fra trakter foran på sykkelen, hvor økt trykk tvinger mer luft inn i inntaket og dermed forbedrer kraften.

For det andre, utnytter designere en egenskap ved lufthulrom kjent som Helmholtz-resonans. Strømmen gjennom luftboksen er optimal ved resonansfrekvensen, som avhenger av luftboksens volum og innløpsarealet og lengden på snorkelen. Resonansen velges typisk til å være på en middels hastighet der dreiemomentet ellers synker, forårsaket av ventiltidsoverlapping . [2]

Referanser

rediger
  1. ^ Greg Banish: Engine Management: Advance Tuning; Cartech Inc; ISBN 1932494421
  2. ^ Resonant airboxes: Theory and Applications, Mark Lawrence, requested February 5, 2016