Ludvig Munthe (biskop)
Ludvig Hanssøn Munthe (født 2. august 1593 i Tikøb, Nordsjælland i Danmark, død 3. desember 1649 i Bergen) var biskop av Bjørgvin fra 1636. Han kom som den første av Muntheslekten til Norge om ettermiddagen den 13. mars 1637 for å ta sitt bispedømme i besittelse.
| Ludvig Munthe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. aug. 1593[1] | ||
| Død | 12. mars 1649[2][3] (55 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan var sønn av sogneprest Hans Ludvigssøn Munthe (1560–1601) og Anne Catharina de Fine (1566–1601). Munthe tilhørte en presteslekt. Begge foreldrene døde under pesten i 1601, og Ludvig fikk sin skolegang hos farbroren i Lund.
I 1613 ble han immatrikulert ved universitetet i København, der han ble baccalaureus 1616 og magister 1619. 1616 ble han lærer ved katedralskolen i Lund, men sa opp etter kort tid for å bli huslærer for flere av sønnene til adelsmannen Otto Lindenov. Dette medførte to lange utenlandsreiser. I nærmere seks år oppholdt han seg ved tyske universiteter og fikk god kjennskap til samtidens teologiske og religiøse retninger.
Prest
redigerI 1624 ble han sogneprest til Nordre Borreby i Skåne og i 1634 hoffpredikant for kong Christian IV.
Biskop
redigerI 1636 ble Ludvig Munthe utnevnt til biskop i Bergen og ankom byen i mars 1637. Som biskop arbeidet han særlig med å utvikle skolen og folkedannelse gjennom liturgi og fromhetsliv. Etter bybrannen i 1640 fikk han gjenreist latinskolen og utvidet forkynnelses- og undervisningsvirksomheten. Noe av dette var rettet mot «hedenske og papistiske skikker» i form av folkelige fastelavnsopptog og prosesjoner.
Biskop Munthe utgav en katekismeforklaring i 1644. Også her kritiserer han folkelige skikker, blant annet bruk av helgenbilder og valfart til Røldal. Munthe representerte i sitt virke tidens da utbredte lutherske ortodoksi.
Familie og etterslekt
redigerHan var gift med Ingeborg Sørensdatter Friis, datter av slottsskriver Søren Friis. Datteren Elisabeth Munthe ble gift med Christen Paus, borgermester i Bergen. Ludvig Munthe ble gjennom sin datter Abel (1628–1676) som ble gift med magister Peder Lem (1617-1663), morfar til Ludvig Holberg, som ble oppkalt etter ham.[4][5]
Referanser
rediger- ^ oppført som Ludvig Hanssøn Munthe, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen : biografiske Efterretninger, www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ludvig_Hanssøn_Munthe[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://nbl.snl.no/Ludvig_Hanss%C3%B8n_Munthe
- ^ http://no.wikisource.org/wiki/Side:Daae_-_Ludvig_Holberg.djvu/9
Litteratur
rediger- C. P. Caspari: “Biskop Ludvig Hanssøn Munthes Katechismusforklaring”, i Theologisk Tidsskrift for den evangelisk-lutherske Kirke i Norge 1864, s. 81–204
- H. Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og nyere Tid, 1883