Lucian Freud

Lucian Freud
LucienFreud.jpg
FødtLucian Michael Freud
8. desember 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5]Rediger på Wikidata
Død20. juli 2011[1][2][6][3]Rediger på Wikidata (88 år)
LondonRediger på Wikidata
Gravlagt Highgate gravlundRediger på Wikidata
Ektefelle Lady Caroline Blackwood (19531959)[7][8], Kathleen Godley (1948–)[7][8]Rediger på Wikidata
Partner(e) Bernadine Coverley, Katherine Margaret McAdamRediger på Wikidata
Far Ernst Ludwig FreudRediger på Wikidata
Mor Lucie BraschRediger på Wikidata
Søsken Clement Freud, Stephen Gabriel FreudRediger på Wikidata
Barn
16 oppføringer
Bella Freud, Esther Freud, Jane McAdam Freud, Paul Freud, Lucy Freud, David McAdam Freud, Annie Freud, Annabel Freud, Bella Freud, Alexander Boyt, Rose Boyt, Isabel Boyt, Susie Boyt, Francis Michael Eliot, Frank Paul, Ann L. FreudRediger på Wikidata
Utdannet ved Goldsmiths, Central School of Art and Design, Bryanston School, Dartington Hall SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler, illustratør, grafiker, tegnerRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, American Academy of Arts and LettersRediger på Wikidata
Utmerkelser Order of the Companions of Honour, Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, Rubenspreis (1997), Order of MeritRediger på Wikidata

Lucian Freud (født 8. desember 1922 i Berlin i Tyskland, død 20. juli 2011[9] i London) var en britisk figurativ maler.

Han var kjent for sine virkelige, groteske maleri av nakne mennesker. Han malte bilder som er mange meter i lengde og høyde. Hans mest kjente verk er selvportrettet «Reflection», maleri av den britiske dronningen og bilder av den nakne menneskekropp som for eksempel «Naked girl asleep». Han har også malt en del bilder av sin egen mor.

Lucian var kjent for å bruke tykk oljemaling på lerret og nesten overdramatisere de grove og uskjønne detaljene ved menneskene han malte. Han valgte å ikke male profesjonelle modeller fordi han mente at de da ikke kunne oppføre seg som et naturlig menneske, men automatisk gikk inn i en annens rolle.[trenger referanse]

BiografiRediger

Lucian Freud kom fra en jødisk familie som bodde i Berlin, og familien flyttet til England for å slippe unna det nazistiske styret. De bosatte seg der i 1933, og i 1939 fikk Lucian britisk statsborgerskap. Han bodde i Devon i seks år. I 1939 begynte han på Central School of Art i London. Her gikk han et år, men mistrivdes. Han begynte derfor på Cedric Morris's East Anglian School of Painting and Drawing i Dedham i Essex. Her trivdes han bedre, men gikk også her i bare ett år. Han tjenestegjorde i konvoi på et handelsskip i 1941, men ble sykeavmønstret før ett år var gått.

I 1944 hadde Lucian Freud sin aller første alene-utstilling ved Lefevre Gallery i London. Sommeren 1946 dro han til Paris, og så til Italia. Etter disse reisene bodde og arbeidet han i London. Han arbeidet også som lærer ved Slade School of Fine Art, University College i London, perioden 1949-54.

Lucian Freud fikk mange barn både i og utenfor ekteskap. (Minst 13, hevder en biograf.[10]) Han var gift to ganger – først med Kathleen Epstein og deretter med forfatteren Caroline Blackwood.

Etter debututstillingen, gle han mere i bakgrunnen for offentlig oppmerksomhet. Han var flittig deltaker i en kunstnergruppe med base i Colony Club, Soho, som blant annet hadde Francis Bacon som toneangivende. Utagerende livsførsel gjorde ham til tider både forkommen og forgjeldet.[trenger referanse] Det gikk nesten tyve år før han begynte å bli anerkjent for alvor.

Bestefaren til Lucian var forøvrig den kjente nevrologen og filosofen Sigmund Freud. Freud utviklet en verdenskjent psykoanalyse som gikk ut på skille mellom det bevisste, det underbevisste og det som lå mellom. Han hadde teorier om at det vi opplever som barn er med på å påvirke og styre psyken vår som voksne. Disse teoriene preget Lucian da han malte, og han tenkte mye og gikk inn i seg selv, i underbevisstheten, for å søke inspirasjon.[trenger referanse]

VirkemidlerRediger

  • I sin tidligste utvikling brukte han gjerne myke pensler og flate strøk. Senere ble det svinebust med pastos utpensling.
  • Freud malte for det meste på lerret. Han brukte tykk oljemaling og lot malingen stikke ut av lerretet. Det gjorde at hele maleriet fikk noe veldig grovt over seg, noe som er typisk for Freuds malerier
  • Freud la veldig mye vekt på detaljer og nøyaktighet i et bilde. Særlig markerte han hvis det er var skjønnhetsfeil i for eksempel huden
  • Freud malte ofte på store lerret. De kunne være tre meter høye og fire meter lange. Dette gjorde at bildene ble veldig intense og overvelmende.
  • Freud brukte spesielle former på selve bildet, eller rammen rundt det. Et eksempel er verket After Cézanne som mangler et rektangel av bildet i høyre hjørnet
  • Modellene Freud brukte var gjerne hverdagsmennesker der han fremstilte dem helt ærlig slik han så dem. Han har også laget portrett av en hest (20 seanser med hesten i atelieret) og av den britiske dronningen (mai 2000 til desember 2001 – stort sett i St. James' Palace).

UtmerkelserRediger

Freud ble i 1983 utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour. I 1993 ble han tildelt Order of Merit. Freud var også kommandør av Order of the British Empire.

ReferanserRediger

  1. ^ a b nevnt i: Encyclopædia Britannica Online, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Lucian Freud, Encyclopædia Britannica Online-ID: biography/Lucian-Freud
  2. ^ a b nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 26. april 2014
  3. ^ a b nevnt i: RKDartists, referanse-URL: explore.rkd.nl, tittel: Lucian Freud, RKD kunstner-ID: 29413
  4. ^ nevnt i: Autorités BnF, besøksdato: 10. oktober 2015, referanse-URL: data.bnf.fr
  5. ^ nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 11. desember 2014
  6. ^ nevnt i: Benezit Dictionary of Artists, referanse-URL: oxfordindex.oup.com, tittel: Lucian Freud, Benezit-ID: B00068134
  7. ^ a b nevnt i: Kindred Britain
  8. ^ a b The Peerage person ID: p3662.htm#i36614, besøksdato: 7. august 2020
  9. ^ BBC News obituary, 21 July 2011
  10. ^ Det tyske magasinet ART, nr.1 -2011 s. 46