Luangwa

elv i Zambia

Luangwa er ei elv i Zambia. Den er en av Zambezis største sideelver, og en av de fire store elvene i Zambia, sammen med Zambezi, Kafue og Luapula/Chambeshi. Luangwa regnes som et av Afrikas mest intakte elvesystemer og Luangwadalen er hjemsted til et svært rikt dyreliv.[1]

Luangwa
Luangwa river02.jpg
LandZambia Zambia
ProvinsEastern
Lengde770 km
Nedbørfelt159 615 km²
Middelvannføring688 /s
StartMafinga Hills
  – Høyde1 500 moh.
MunningZambezi
  – Høyde327 moh.
SideelverLunsemfwa
Luangwa
Luangwas nedbørfelt og sideelver

Elva har utspring på 1500 meter over havet i Mafinga-åsene like ved grensa til Malawi, nær grenseposten Chitipa og 75 kilometer nordøst for byen Isoka. Luangwa renner mot sørvest og etter 150 kilometer har elva allerede falt til 690 meter over havet. Den blir deretter en meanderende elv som slynger seg gjennom den flere kilometer brede flomsletten i den opptil 100 kilometer brede Luangwadalen. Mot vest danner Muchingafjellene en naturlig grense for dalen. Nedbørmengden i nedbørfeltet varierer mellom 760 og 1770 mm per år, og flomsletten blir oversvømmet hvert år. Elva er i flom i regntiden (desember til mars), men i den påfølgende tørketiden minker vannføringen betydelig.

Hovedveien mellom Lusaka og Lilongwe, med den historiske Luangwabrua er den eneste hovedveien som krysser elva. Litt oppstrøms fra brua kommer Lunsemfwa, den eneste større sideelva, inn fra vest. De nederste 100 kilometrene danner elva grensa mellom Zambia og Mosambik, og ved munningen møtes også grensen til Zimbabwe. Elva munner ut i den vestlige enden av Cahora Bassa-sjøen, mellom byene Luangwa i Zambia og Zumbo i Mosambik.

Luangwadalen er avsidesliggende og tynt befolket. Men den er veldig rik på vilt og det er flere viltreservater. omfatter en rekke nasjonalparker, blant annet South Luangwa National Park. Her finnes den endemiske Thornicroftsjiraffen, Afrikas største populasjon av flodhester, og noen av Afrikas største populasjoner av løver, leoparder og afrikanske villhunder.

ReferanserRediger

  1. ^ Christine Eckstrom (Mai 2007). «Waiting for thunder». National Geographic. Arkivert fra originalen 24. november 2007. Besøkt 26. mars 2020.