Louise Reichardt

tysk musikkpedagog og komponist

Louise Caroline Reichardt (født 11. april 1779 i Berlin, død 17. november 1826 i Hamburg) var en tysk sopran, komponist, musikkpedagog og grunnlegger av et kvinnekor.

Louise Reichardt
Født11. april 1779[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
BerlinRediger på Wikidata
Død17. november 1826[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (47 år)
HamburgRediger på Wikidata
Far Johann Friedrich ReichardtRediger på Wikidata
Mor Juliane ReichardtRediger på Wikidata
Søsken Johanna SteffensRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, komponist, musikkpedagogRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Louise Reichardt skrev mer enn 90 lieder og korsatser.[5]

Liv og virkeRediger

Louise Reichardt var den eldste datteren til Johann Friedrich Reichardt og Juliane Benda, begge var musikkere og komponister. Moren døde da Louise var fire år gammel og faren giftet seg snart med Johanna Alberti (1755–1827).

Louise Reichardt lærte på egen hånd å spille klaver, harpe, lutt og gitar. Også som sanger var hun i stor grad selvlært, stemmen hennes skal ha vært varm og fulltonende. Bortsett fra i kirkelig sammenheng tillot ikke faren henne å opptre offentlig, men utfoldet seg i private lag og ble kjent med en rekke kulturpersonligheter som gjestet foreldrehjemmet. Eksempler er Friedrich Schleiermacher, Ludwig Tieck, brødrene Friedrich og August Wilhelm Schlegel, Clemens Brentano, Achim og Bettina von Arnim, Novalis, Johann Gottlieb Fichte, Wilhelm Grimm, Johann Heinrich Voß, Joseph von Eichendorff, Jean Paul, Carl Friedrich Zelter, Johann Wolfgang og Christiane von Goethe, og Mozarts enke Constanze.

 
I Hamburg bodde Louise Reichhardt i husholdet til Marie Louise Sillem. Bildet framstiller Sillem med familie (maleri av Daniel Chodowiecki)

Reichardts liv var preget av en rekke personlige tragedier: morens tidlige død er nevnt, faren ble avskjediget i unåde uten pensjonsrettigheter (han ble tatt til nåde flere år senere), en bror gikk gjennom isen og druknet under en skøytetur, hennes forlovede, dikteren Friedrich Eschen, forulykket under en klatretur, som nygift i 1803 mistet hun sin mann, maleren Franz Gareis, under en dannelsesreise i Italia og som følge av krigshandlinger under Napoleonskrigene ble Reichardts oppveksthjem ødelagt i 1806. Louise fant trøst i å komponere og tonesette dikt, eksempelvis av Tieck, Arnim og Brentano, og ikke minst å musisere med sine søsken. Hun tok seg av oppdragelsen og utdanningen av dem, senere også det finansielle ansvaret. Den yngste broren, Carl Friedrich ble en internasjonalt anerkjent arkitekt og forfatter.

Reichardt ønsket å bli musikkpedagog, et yrkesvalg farens var i mot, da han regnet det som et «uanstendig» yrke for kvinner. Mot farens vilje slo hun seg i 1809 ned i Hamburg, der den ugifte Reichardt bodde i husholdet til Marie Louise Sillem (1749-1826). I samarbeid med Johann Hermann Clasing arbeidet Reichardt som sanglærer, grunnla en musikkskole for jenter og i 1816 damekoret, Gesangsverein (senere Singakademie 1819). Hun så det som sin oppgave å utbre musikken til Johann Sebastian Bach og Georg Friedrich Händel, eksempelvis oppførte hun og elevene Messiah i Michaeliskirche 1818.

I begynnelsen tjente hun gode penger, men foretrakk et beskjedent liv og brukte store deler av inntektene på sine prosjekter og til å understøtte trengende. På grunn av dårlig helse og tiltakende konkurranse, ble situasjonen hennes etterhvert dårligere, og hun døde relativt fattig i 1826. Hun er bisatt på Johanniskirchhof. I bisettelsen sang elevene to koraler hun skrev kort tid før hun døde.

LitteraturRediger

  • Rita Bake, Brita Reimers: So lebten Sie!: Spazieren auf den Wegen von Frauen in Hamburgs Alt- und Neustadt, Christians Verlag Hamburg, 2003,. ISBN 3-7672-1417-2, 978376721470, S. 125f.
  • Iris Boffo-Stetter: Luise Reichardt als Musikpädagogin und Komponistin. Untersuchungen zu den Bedingungen beruflicher Musikausübung durch Frauen im frühen 19. Jahrhundert, Lang, Frankfurt am Main 1996, ISBN 3-631-30123-5.
  • Gisela Jaacks: «Reichardt, Louise» i Hamburgische Biografie, bind 1, Christians, Hamburg 2001, s. 246.
  • Franz Lorenz: Die Musikerfamilie Benda (bind 1: Franz Benda), de Gruyter, Berlin 1967, s. 101–110 og s. 123–130.
  • (de) Hans Michael Schletterer: «Reichardt, Luise». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 27, Duncker & Humblot, Leipzig 1888, s. 648–651.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119344769, besøkt 17. oktober 2015
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Luise Reichardt, BNF-ID 13568923r
  3. ^ a b www.fembio.org, besøkt 5. mai 2019
  4. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Reichardt,_Louise, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ «Verkfortegnelse». Arkivert fra originalen 8. januar 2014. Besøkt 14. desember 2014. 

Eksterne lenkerRediger