Louis Eugène Cavaignac

Louis Eugène Cavaignac
Louis Eugène Cavaignac MdesA 2014.jpg
Født15. oktober 1802[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]Rediger på Wikidata
Død28. oktober 1857[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (55 år)
FléeRediger på Wikidata
Far Jean-Baptiste CavaignacRediger på Wikidata
Mor Marie-Julie de CorancezRediger på Wikidata
Søsken Godefroi CavaignacRediger på Wikidata
Barn Jacques Marie Eugène Godefroy CavaignacRediger på Wikidata
Utdannet ved École PolytechniqueRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, offiser, militærRediger på Wikidata
Parti Den andre franske republikkRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av Æreslegionen, gullkors av Frelserens orden, offiser av Æreslegionen, ridder av ÆreslegionenRediger på Wikidata

Louis Eugène Cavaignac (født 15. oktober 1802 i Paris i Frankrike, død 28. oktober 1857 i Ournes i departementet Sarthe) var en fransk general og fremtredende politiker som i en periode satt som midlertidig president.

Liv og virkeRediger

Cavaignac gikk inn i hæren som ingeniøroffiser i 1824. Han tjenestegjorde i Morea (Peloponnes) i 1828. Han ble utnevnt til kaptein. Da revolusjonen brøt ut i 1830 var han stasjonert ved Arras. I 1831 ble han fjernet fra aktiv tjeneste som konsekvens av sin erklærte republikanisme,[trenger referanse] men i 1832 ble han innkalt til aktiv tjeneste igjen og han ble kort tid senere utstasjonert i Algerie.

Han hadde kommandoen over den utsatte forposten Tlemcen i cirka femten måneder. Dette var en kommando som han ble valgt ut til av marskalk Bertrand Clausel (1836–1837). Han sto også i forsvaret av Cherchell i 1840. Nesten samtlige av de kamper han ledet på slagmarken ble vunnet. I 1844 ble Cavaignac forfremmet til graden Maréchal de camp, og han ble tildelt forskjellige distriktskommandoer, fortrinnsvis i Algerie, frem til 1848, da den provisoriske regjeringen utnevnte ham til generalguvernør i provinsen med rang som general i denne divisjonen som var stasjonert der.[trenger referanse]

Stillingen som krigsminister ble også tilbudt til Cavaignac, men han nektet å ta imot denne posisjonen på grunn av sin uvilje mot den da sittende franske regjeringen.[trenger referanse] Da han ankom Paris igjen den 17. mai 1848 fant han hovedstaden i en svært kritisk tilstand. Flere opptøyer hadde allerede funnet sted i landet og i resten av Europa. I november dette året ble Den andre franske republikk grunnlagt.

Han satt som statsminister fra 28. juni 1848 til 20. desember 1848. Han etterfulgte den tidligere presidenten Antonie Marie Jules Sénard som Frankrikes midlertidige president i noen måneder mellom 28. juni 1848 og 20. desember 1848.

Ved presidentvalget som ble gjennomført dette året stilte Cavaignac som republikaner til valg mot prins Louis Napoléon, hvis onkel var keiseren Napoléon Bonaparte. Han ble etterfulgt av Napoleon III av Frankrike som utropte seg selv til keiser av Frankrike.

Cavaignac tilhørte senere opposisjonen under prins Napoleons presidentskap og ble ved statskuppet 2. desember 1851 arrestert, men etter kort tid sluppet fri igjen. Han giftet seg siden med en datter av den rike bankieren Odier og trakk seg tilbake fra politikken.

I 1857 ble han valgt til folkerepresentant for Paris 3. arrondissement, men døde allerede 28. oktober samme år på sitt slott Ournes i departementet Sarthe.

Hans sønn, Jacques Marie Eugène Godefroy Cavaignac var også en fremtredende politiker.

VerkerRediger

  • De la régence d'Alger, note sur l'occupation. Victor Magen, Paris 1839

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 28. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  3. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00648925, oppført som Louis Eugène Cavaignac General
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Louis-Eugène Cavaignac, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0016626
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 15. desember 2014
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кавеньяк Луи Эжен, besøksdato 28. september 2015

LitteraturRediger

  • Auguste Deschamps: Eugène Cavaignac. 2 Bände, Librairie Internationale, Paris 1870
  • Le Général Ibos: Le Général Cavaignac : Un dictateur republicain. Hachette, Paris 1930 (coll. « Figures du Passé »)
  • Frederick A. de Luna: The French Republic and Cavaignac. University Press, Princeton, N.J. 1969