Lothar Machtan (født 4. oktober 1949 i Gelsenkirchen i Vest-Tyskland) er en tysk historiker og forfatter. Han underviste og forsket frem til 2015 som professor for nyere historie ved Universitetet i Bremen.

Lothar Machtan
Født4. okt. 1949[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Gelsenkirchen[2]
BeskjeftigelseModerne historiker, historiker, universitetslærer, sakprosaforfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland

Liv og virke rediger

Machtan studerte historie og statsvitenskap ved Universitetet i Heidelberg. Han promoverte til doktorgraden i 1978 ved Universitetet i Bremen og habiliterte seg der ti år senere.[trenger referanse] Der ble han i 1995 utnevnt til apl. Professor.[trenger referanse] Foruten i Bremen har han forsket og undervist i Konstanz, Berlin, Kassel, Halle og ved Claremont McKenna College i California. Hans forskningstyngdepunkt flyttet seg mer og mer over på sosial- og sosialpolitikkhistorie og på politikkens kulturhistorie.[trenger referanse]

Som historiker har han mest beskjeftiget med den tyske historie på 1800- og 1900-tallet, og da fremfor alt politikkens kulturelle aspekter. Han har skrevet flere sakbøker beregnet på det alminnelige publikum. I en bred offentlighet er det særlig én av hans teser som er blitt intensivt diskutert. Han mener at Adolf Hitler var homoseksuell og ser sammenhenger og forklaringer ut fra dette.[trenger referanse] Hans Hitler-bok er blitt oversatt til elleve språk.[trenger referanse]

I 2013 publiserte han Prinz Max von Baden. Der letzte Kanzler des Kaisers.

Machtan skriver dessuten blant annet i Der Spiegel, Die Zeit og Frankfurter Allgemeine Zeitung. Han har også stått bak museumsutstillinger for Bismarck-Museum Bad Kissingen og virket som film- og dreiebokforfatter.[3]

Verker rediger

  • Streiks im frühen deutschen Kaiserreich. Campus, Frankfurt am Main/New York 1983.
  • Bismarcks Tod und Deutschlands Tränen. Reportage einer Tragödie. Goldmann, München 1998.
  • Bismarck. Deutsche Erinnerungsorte. Hrsg. von Etienne Francois und Hagen Schulze, Bd. II, München 2001, S. 86–104.
  • Hitlers Geheimnis. Das Doppelleben eines Diktators. Alexander Fest Verlag, Berlin 2001, ISBN 978-3-8286-0145-1 (erweiterte Taschenbuchausgabe bei S. Fischer, Frankfurt am Main 2003, ISBN 978-3-596-15927-7.).
  • Was Hitlers Homosexualität bedeutet. Anmerkungen zu einer Tabugeschichte. Zeitschrift für Geschichtswissenschaft, 51. Jg., 2003, S. 334–351.
  • Der Kaisersohn bei Hitler. Hoffmann & Campe, Hamburg 2006.
  • Die Abdankung. Wie Deutschlands gekrönte Häupter aus der Geschichte fielen. Propyläen, Berlin 2008, ISBN 978-3-549-07308-7.
  • Deutschlands gekrönter Herrscherstand am Vorabend des Ersten Weltkrieges. Ein Inspektionsbericht zur Funktionstüchtigkeit des deutschen Monarchie-Modells. Zeitschrift für Geschichtswissenschaft, 58. Jg., 2010, S. 222–241.
  • Prinz Max von Baden. Der letzte Kanzler des Kaisers. Suhrkamp, Berlin 2013, ISBN 978-3-518-42407-0.
  • Autobiografie als geschichtspolitische Waffe. Die Memoiren des letzten kaiserlichen Kanzlers Max von Baden. Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte, Heft 4/2013, S. 481–512.
  • Die Abdankung. Wie Deutschlands gekrönte Häupter aus der Geschichte fielen. Neuausgabe DTV, München 2016, ISBN 978-3-423-28085-3.
  • Der Endzeitkanzler. Prinz Max von Baden und der Untergang des Kaiserreichs. Konrad Theiss Verlag, Stuttgart 2018, ISBN 978-3-8062-3660-6.
  • Kaisersturz. Vom Scheitern im Herzen der Macht. wbg Theiss, Darmstadt 2018, ISBN 978-3-8062-3760-3.
  • Zeitenwende ohne Beglaubigung. Oder: Die Scheidemann-Legende, in: Martin Sabrow (Hg.): Verehrt - verhasst - vergessen, Göttingen 2019, S. 25–62.

Filmografi (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://www.youtube.com/watch?v=V_X3nNpSMBQ. 

Eksterne lenker rediger