Longchenpa
Tibetansk Buddhist
Longchen Rabjampa, Drimé Özer (tibetansk: ཀློང་ཆེན་རབ་འབྱམས་པ; wylie: klong chen rab 'byams pa dri med 'od zer), vanligvis forkortet som Longchenpa (født 1308, død 1364) var en buddhistisk filosof og lærer innenfor skolen Nyingma i tibetansk buddhisme. Sammen med Sakya Pandita og Tsongkhapa er han regnet som en av tre store manifestasjoner av Mañjuśrī i det sentrale Tibet. Hans større verk er de syv skattkamrene,[3][4] som oppsummerer de tidligere 600 år av buddhistisk tenkning i Tibet. Han var en viktig lenke mellom den eksoteriske og den esoteriske formidling av lærdommen dzogchen. Han var abbed ved Samye, som var et av Tibets viktigste klostre og det første buddhistiske kloster i Himalaya.
| Longchenpa | |||
|---|---|---|---|
 Longchenpa i meditasjonsstilling | |||
| Født | 1. mars 1308 Tibet | ||
| Død | 1364[1][2] Tibet | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, Tertön, kompilator, spiritual teacher | ||
| Far | Tenpa Sung | ||
| Barn | Drakpa Özer | ||
Referanser rediger
- ^ www.babelio.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ BDRC Resource ID P1583[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. desember 2016. Besøkt 7. februar 2017.
- ^ The Dzogchen Lineage of Nyoshul Khenpo Arkivert 28. oktober 2010 hos Wayback Machine.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.