Lokomotivstall

Lokomotivstall, iblant forkortet lokstall, er en bygning for å plassere lokomotiver i.

Svingskive og ringlokstall i Amstetten. Foto: Priwo

Bruk

Mellom driftsøktene for et lokomotiv må det vedlikeholdes eller lagres driftsklart. Det er en fordel om dette kan skje innendørs, men på steder med knapt med stallplass hender det at dette må skje utendørs. På grunn av vedlikeholdet av lokomotivene er det mellom skinnene anlagt en inspeksjonsgrav av passende lengde (10-20 meter) slik at man kan komme til under lokomotivet. Lokomotivstaller inneholder også rom for personalet, lagerrom for forbruksmateriell til vedlikeholdet, og i noen tilfeller også utstyr for enkle reparasjoner av lokomotivene.

Størrelser

Lokomotivstaller finnes i alle størrelser, fra de minste som rommer ett lokomotiv, til store anlegg for oppstalling av flere titalls lokomotiver. Slike store anlegg kan også inneholde traverser for forflytting av lokomotivene mellom de ulike sporene, som f.eks. på Marienborg i Trondheim. Det finnes også store stallanlegg der også svingskiven er overbygget og altså inne i lokomotivstallen. "Kjerka" i Drammen var en slik stall den gang man fram til 1949 brukte smalsporede lokomotiver der.

Form

Formen på en lokomotivstall er enten rektangulær eller en del av en sirkelskive (kalt "ringlokstall"). Rektangulære staller er det mest vanlige og enkleste å bygge, men sirkelskiveformede staller brukes dersom stallen bygges rundt en svingskive slik at man fra svingskiva kan kjøre rett inn i en celle i lokomotivstallen. Da jernbanene brukte damplokomotiver var slike stallanlegg utbredte fordi behovet for svingskiver var langt større ved dampdrift enn ved bruk av elektriske lokomotiver og diesellokomotiver. Ved å kombinere svingskive og stall fikk man et kompakt anlegg. En annen fordel er at det er lett å ta ut ett og ett lok siden hver celle i stallen rundt svingskiva bare huser ett lok. I store rektangulære staller kan man oppnå det samme ved bruk av travers, men samtidig er det enklere ved rektangulære staller å bygge dem så store at flere lokomotiver kan plasseres etter hverandre på et spor. Bilde av en stor ringlokstall ses øverst til høyre.

3 spors ringlokstall og vanntårn i skifersteinsforblending på Oppdal stasjon

Byggemateriale

Lokomotivstaller oppføres helst i et ildfast materiale. Dette var særlig viktig mens man brukte damplokomotiver pga. antennelsesfaren, samtidig som man av økonomiske grunner eller på grunn av midlertidighet oppførte en del mindre staller i tre. Tegl var vanlig byggemateriale lenge, men fra første verdenskrig ble en del staller i hvert fall forblendet med naturstein, i tråd med den generelle nasjonale byggeskikken som rådet da, og for å inngå i helhetlige stasjonsanlegg med høyt estetisk ambisjonsnivå. Stasjonsanleggene over Dovrefjell er et godt eksempel i så måte. Lokomotivstallene med skiferkledning på Hjerkinn, Drivstua og Oppdal kan fortsatt ses, selv om det er mange år siden det har stått lokomotiver i noen av de stallene. Utover i mellomkrigstiden ble betong tatt i bruk.

Fjellstallen i Lodalen

I Lodalen i Oslo ble det på 1960-tallet bygget en stor lokstall inne i fjellet under Vålerenga, kalt nettopp "Fjellstallen". Der ble det også anlagt en svingskive for elektriske lokomotiver og celler for lokomotivene skutt rett inn i fjellet. Noe av grunnen til plasseringen i fjellet av dette anlegget var for å gjøre den bombesikker, samtidig som man frigjorde plass i det fri til andre formål. I dag er dette anlegget nedlagt som lokomotivstall, delvis fordi Vy som har sin driftsbanegård for persontogene i Lodalen nesten ikke bruker lokomotiver lenger, og CargoNet som bruker lokomotiver i godstogene har sine lokomotiver stallet på en del av verkstedområdet på Grorud, siden det ligger rett ved den store skiftestasjonen på Alnabru der godstogene på Østlandet starter og ender.

Autoritetsdata