Lochgilphead (skotsk-gælisk: Ceann Loch Gilb) er en by og tidligere burgh i regionen Argyll og Bute, Skottland. Byen er det administrative senteret til Argyll og Bute og ligger ved enden av bukten Loch Gilp (en gren av Loch Fyne) og ligger på bredden av Crinan-kanalen. Lochgilphead er tilknyttet på hovedvegen A83, med Ardrishaig 3 km mot sør og Inveraray 39 km mot nordøst; Oban ligger 60 km nord på A816. Lochgilphead hadde en beregnet befolkning på 2280 innbyggere i 2020.[1]

Lochgilphead
Skotsk gælisk: Ceann Loch Gilb
Utsyn langs vegen Argyll Street fra krigsmonumentet
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landSkottlands flagg Skottland
Region:Argyll and Bute
Trad. grevskap:Argyll and Bute
StatusBy (town)
Grunnlagt1790
Befolkning2 280 (2020)
Postkode:PA 30-31
Kart
Lochgilphead
56°02′N 5°26′V

Lochgilpheads fasiliteter omfatter et svømmebasseng, sportssenter, fiskeutstyrsbutikk, Virgin MoneyBank og Bank Of Scotland, Co-op Food supermarked, to bensinstasjoner, en butikk for hjemmeklær og en jernvarebutikk, en Renault-forhandler, et sykehus drevet av de lokale fastlegene (med en akuttavdeling og et psykiatrisk sykehus), en ni-hulls golfbane, bowlingklubb, et regionalt deponi ved Dunchologan og Lochgilphead High School. Det er også en lokal avdeling av Army Cadet Force (militærutdanning for ungdom) i byen, nærmere bestemt en gren av infanteriregimentet Argyll og Sutherland Highlanders tilknyttet Royal Regiment of Scotland.[2] Daglige busstjenester går fra byen til andre deler av Skottland, særskilt Glasgow, Campbeltown, Fort William og Oban.

Historie rediger

Oldtidsminner rediger

 
Hellerisningene i Achnabreck

Det er en rekke monumenter fra oldtiden i nærheten, blant annet Dunadd-borgen ved Kilmartin Glen, nær Lochgilphead, som har vært bosatt siden tidlig jernalder. Den godt bevarte bygdeborgen var et festningsverk for kongeriket Dalriada og er antatt å være stedet hvor de første kongene i det som ble kongeriket Skottland ble kronet.[3] Kilmartin Glen har en av de viktigste konsentrasjonene av levninger fra yngre steinalder og bronsealder i Skottland, som kan studeres i Kilmartin Museum i Lochgilphead.[4] Det er også noen spektakulære helleristninger ved Achnabreck i Kilmartin Glen med blant de største og mest komplekse motiver i Skottland. En del er sirkulære skålgroper, omgitt av opp til tolv ringer som er mer enn en meter brede. Helleristningene er antatt å være utført for over 4000 år siden. Viktigheten av stedet og grunnen til at oldtidens beboere utførte dem er fortsatt åpent for undring og spelulasjoner.[5][6]

Utviklingen av byen rediger

Som en planlagt bosetting ble Lochgilphead opprettet i 1790, kort tid etter at en vei fra Inveraray ble bygget til Campbeltown. Etter ferdigstillelsen av Crinan-kanalen i 1801, ble byen mer viktig som et knutepunkt over Kintyre-halvøya. Da en direktevei ble fullført i 1830, ble Lochgilphead knyttet til Oban. I 1831 ble det bygget en brygge som fremmet maritim transitt mellom Lochgilphead og Glasgow, og til andre havner langs Irskehavet.

I 1975 ble Lochgilphead valgt som det administrative hovedkvarteret til distriktrådet for regionen Argyll og Bute som en del av omorganiseringen av de lokale myndigheter, grunnet Lochgilpheads sentrale beliggenhet.

Sport og idrett rediger

Byen er hjemmet til shintylaget Kilmory Camanachd (en særegen skotsk lagsport som blir spilt med køller og baller)[7] og fotballaget, Lochgilphead Red Star.[8]

Referanser rediger

  1. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31. mars 2022.
  2. ^ «Argyll And Sutherland Highlanders Battalion Army...». Army Cadets UK
  3. ^ «Dunadd Fort», Heart of Argyll
  4. ^ «Kilmartin Glen», Heart of Argyll
  5. ^ «Kilmartin Glen: Achnabreck Rock Art», Historic Environment Scotland
  6. ^ «Achnabreac cup and ring marked rocks», Heart of Argyll
  7. ^ Kilmory Camanachd, Shinty, more than a game!
  8. ^ «Lochgilphead Red Star AFC (SAFL)», Scottish Amateur Football Association

Eksterne lenker rediger

(en) Lochgilphead – kategori av bilder, video eller lyd på Commons