Llywelyn den store
Llywelyn den store (walisisk: Llywelyn Fawr; IPA: ɬəˈwɛlɨn; født ca. 1172, død 11. april 1240) eller Llywelyn ab Iorwerth var prins (tywysog) av Kongedømmet Gwynedd i det nordlige Wales og de facto hersker over mesteparten av Wales. Han har også blitt kalt Llywelyn I av Wales og Llywelyn II av Gwynedd, og gjennom en kombinasjon av krig og diplomati dominerte han Wales i førti år.
| Llywelyn Fawr ab Iorwerth Prins av Gwynedd | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Llywelyn mab Iorwerth ca. 1173[1][2]   Dolwyddelan, Gwynedd | ||
| Død | 11. apr. 1240 Cistercian, Aberconwy Abbey, Wales | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Ektefelle | Joan av Wales | ||
| Partner(e) | Tangwystyl Goch | ||
| Far | Iorwerth Drwyndwn | ||
| Mor | Marared ferch Madog | ||
| Barn | Gruffydd ap Llywelyn, Marared ferch Llywelyn, | ||
| Nasjonalitet | Wales | ||
| Gravlagt | Aberconwy Abbey | ||
| Regjeringstid | 1195 – 11. april 1240 | ||
Da Llywelyn var ung ble Gwynedd styrt av to av hans onkler, som hadde delt kongedømmet mellom seg etter Llywelyns farfar Owain Gwynedd døde i 1170. Llywelyns far Iorwerth Drwyndwn var Owains eldste gjenlevende ektefødte sønn, så Llywelyn kunne med rette kreve tronen i Gwynedd, og begynte som ung et felttog for å vinne makten i riket. I 1200 var han den eneste gjenværende herskeren av Gwynedd, og samme år inngikk han en avtale med kong Johan av England, og Llywelyn hadde et godt forhold til Johan de neste ti årene. I 1205 giftet han seg med Johans datter Joan, og da Johan i 1208 arresterte Gwenwynwyn ab Owain av Powys, brukte Llywelyn anledningen til å annektere den sørlige delen av Powys. I 1210 brøt relasjonene mellom Llywelyn og Johan sammen, og det følgende året invaderte Johan Gwynedd. Llywelyn ble tvunget til å forhandle, og måtte gi fra seg alle landområdet øst for elva Conwy, men ved å alliere seg med andre walisiske prinser fikk han dem tilbake det følgende året. Siden allierte han seg med baronene som tvang Johan til å undertegne Magna Carta i 1215. I 1216 var han den dominerende herskeren i Wales, og arrangerte det året en forsamling i Aberdyfi for å dele ut landområder til de andre walisiske prinsene.
Etter kong Johans død inngikk Llywelyn Worcester-traktaten med Johans etterfølger Henrik III av England i 1218. I løpet av de neste femten årene var Llywelyn ofte involvert i konflikter med de engelske fyrstene i grenseområdene mellom England og Wales og noen ganger også med den engelske kongen, men han inngikk også allianser med flere av fyrstene i grenseområdet. Middle-freden i 1234 ble slutten på Llywelyns krigføring, siden freden som opprinnelig var satt til å vare to år, stadig ble forlenget med ett år helt fram til slutten av Llywelyns regjeringstid. Han holdt sin stilling i Wales fram til sin død i 1240, og ble da etterfulgt av sin sønn Dafydd ap Llywelyn.
Referanser rediger
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Llewelyn I de Gal·les, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0037740[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Llywelyn ap Iorwerth, Prince of North Wales, The Peerage person ID p10791.htm#i107904, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Llywelyn Fawr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Forgjenger: Dafydd ap Owain |
 Prins av Gwynedd |
Etterfølger: Dafydd ap Llywelyn |
| Forgjenger: Gwenwynwyn ap Owain |
 Prins av Powys Wenwynwyn |
Etterfølger: Gruffydd ap Gwenwynwyn |
| Forgjenger: Rhys ap Gruffydd i 1197 |
Prins av Wales (Tywysog Cymru) |
Etterfølger: Dafydd ap Llywelyn |