Ljudmila Ljadova
Ljudmila Aleksejevna Ljadova (russisk: Людмила Алексеевна Лядова; født 29. mars 1925 i Sverdlovsk i RSFSR i Sovjetunionen, død 10. mars 2021 i Moskva i Russland) var en russisk komponist som levde og arbeidet i Moskva.
| Ljudmila Ljadova | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. mars 1925 Jekaterinburg | ||
| Død | 10. mars 2021 (95 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkpedagog, sanger, pianist | ||
| Utdannet ved | Q111599291 Urals Mussorgsky State Conservatoire | ||
| Nasjonalitet | Russland Sovjetunionen | ||
| Medlem av | Sovjetunionens komponistforening | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Æresordenen (2011)
3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2005) 4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet (2000) Medaljen for utmerket arbeid (1980) Medaljen for utvikling av jomfruelig land Vennskapsordenen (1997) Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk (1984) Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (1976) Sovjetunionens statspris Honorary citizen of Sverdlovsk Oblast | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Ljudmila Ljadova kom fra en musikerfamilie og vokste opp i Sverdlovsk. Hennes far Aleksej Ivanovitsj Ljadov var tenorsoloist og fiolinist i Sverdlovsk Operateater, og moren Julia Petrovna Ljadova (1902-1980) sang i Sverdlovsk-filharmonien. Ljudmila fikk privat pianoundervisning som barn hos Vanda Bernhard-Trzaska. Som tiåring begynte hun på Sverdlovskkonservatoriet der hun studerte med Bertha Marants og Victor Trambitsky. Som 14-åring debuterte hun med Sverdlovskfilharmonien dirigert av Mark Paverman.[1]
Tidlig karriere rediger
Under andre verdenskrig var Ljudmila og hennes mor i konsertbrigader som underholdt de sovjetiske soldatene; Ljudmila spilte og sang populære sanger. I november 1943 hadde hun allerede skrevet en barneminiatyr med dikt av Agnija Barto og Petrovskij og andre verker, blant annet en pianosonate. Hun var med på en presentasjon i Moskva for unge talenter, og to år etter vant hun en pris i Moskva for en duett med Nina Pantelejeva. Duoen turnerte deretter med fremgang, og deltok i varietetsforestillinger og sommerteatre.
Senere karriere rediger
I februar 1951 ble Ljadova inntatt i Sambandet for sovjetiske komponister. Kort etter opphørte duoen med Pantelejeva, og hun viet mer av sin tid til komposisjon. Hun samarbeidet med dikteren Georgij Hodosov og de produserte over hundre sanger. Hun arbeidet også med diktere som Sergej Mikhalkov, Jevgenij Jevtusjenko, Nikolaj Dorizo, Lucia Zubkova, Boris Brjanskij, Vladimir Petrov, Tamara Ponomareva og andre.
Død rediger
Ljudmila Ljadova ble innlagt på sykehus sent i februar 2020 med covid-19 og alvorlige lungeskader. Hun døde 10. mars 2021.[2]
Heder og utmerkelser rediger
- Folkets kunstner i SSSR (1985) og i RSFSR
- Hedret kunstarbeider i Russland (1975)
- State Prize of the USSR
- Alexander Vasiljevitsj Aleksandrovs russiske statspris
- Lenin Komsomol-prisen
- Order For Merit to the Fatherland 3. klasse[3]
- Order For Merit to the Fatherland 4. klasse[4]
- Hedersordenen[5]
- Vennskapsordenen[6]
- Medalje for fremragende arbeid
- Medalje for utviklingen av jomfruelig land
- Æresborger av Sverdlovsk oblast (2015) [7]
Verker rediger
Ljudmila Ljadova er særlig kjent for sine operetter og teaterstykker for barn.[8] Utvalgte verker (titler oversatt til engelsk):
- Podem (1980)
- Two Colors of Time (1986)
- Under a black mask (1960) [9]
- Atamansja (1972)
- In a dangerous level (1976)
- Who's your bride? (1978)
- Miner's Bride (1983)
- Soul Soldier (libretto av Jevgenij Sjatunovskij, 1962),
- The Tale of Eremu, Daniel and evil forces (1977)
- A Countess from San Francisco (Izhevsk Akademiske Opera, 1993)
- The Great Battle (tekste av Vladimir Petrov, 1967)
- Concert Waltz for piano, 1950
- Carousel for piano, 1960
- Concert Polka for piano, 1965
- Concerto for Piano and Orchestra in A minor, 1965
- Intermezzo, Rhapsody, for russiske folkeinstrumenter
- Kolkhoznaya Polka, 1950
- Ural Rhapsody, 1951
- Volga Suite, 1952
- The Feast of the Volga for orkester, 1957
- Holiday in the stadium for orkester, 1958
- Russian souvenir for orkester, 1961
- Coconuts for orkester, 1963
- Elegy for violin and piano, 1961
- Blind Girl for fiolin, 1962
- Fantasy for trekkspill, 1962
- Negro Doll, ballett
- Spanish Dance, ballett
Hennes musikk er blitt benyttet i filmer, som:
- It's Impossible Without It, 1971
- Giraffe and the Glasses, 1978[10]
Ljadova har også utgitt en samling barnerim -Potsjemutsjka.
Litteratur rediger
- Татьяна Кузнецова: Людмила Лядова, знаменитая и неизвестная, =М. Гном и Д, 2000, n 248, ISBN 5-296-00016-1
- Александр Фёдоров: Людмила Лядова. Мадам тысяча вольт Амурская правда. 2006-05-18. n. 88, ISSN Фёдоров - https://web.archive.org/web/20160304135341/http://www.amurpravda.ru/articles/2006/05/18/12.html
Referanser rediger
- ^ Sadie, Julie Anne; Samuel, Rhian (1994). The Norton/Grove dictionary of women composers (Digitized online by GoogleBooks). ISBN 9780393034875. Besøkt 6. januar 2011.
- ^ https://life.ru/p/1384156
- ^ Указ Президента Российской Федерации от 8 июня 2005 г. № 660 Arkivert 2. mai 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-05-02 hos Wayback Machine
- ^ Указ Президента Российской Федерации от 17 марта 2000 г. № 523
- ^ «Указ Президента Российской Федерации от 4 мая 2011 г. № 571». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 12. februar 2016. «Arkivert kopi». Archived from the original on 2. april 2015. Besøkt 10. mars 2021.
- ^ Указ Президента Российской Федерации от 2 августа 1997 г. № 818 Arkivert 2012-07-11 hos Archive.today
- ^ Евгений Куйвашев поздравил композитора Людмилу Лядову с присвоением звания «Почётный гражданин Свердловской области»
- ^ Rubin, Don (1994). The World Encyclopedia of Contemporary Theatre: Europe.
- ^ Все материалы о Людмиле Лядовой.
- ^ «Lyudmila Lyadova». Besøkt 6. januar 2011.
Eksterne lenker rediger
- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Lyudmila Lyadova – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ljudmila Ljadova på Internet Movie Database
- (en) Ljudmila Ljadova på Discogs
- (en) Ljudmila Ljadova på MusicBrainz