Liviu Ciulei (uttales /ˈlivju t͡ʃjuˈlej/; født 7. juli 1923 i București, Romania, død 24. oktober 2011 i München, Tyskland[14][15]) var en rumensk skuespiller, filmregissør, scenograf, teatersjef og teater- og operaregissør.

Liviu Ciulei
Født7. juli 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
București (Kongedømmet Romania)[5][6][7]
Død25. okt. 2011[3][4][8][9]Rediger på Wikidata (88 år)
München (Bayern, Tyskland)[10][11]
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør, arkitekt, kostymedesigner, sceneinstruktør, manusforfatter, produksjonsdesigner, filmskuespiller, scenograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedGheorghe Lazăr National College
EktefelleClody Bertola
NasjonalitetRomania[12]
GravlagtCimitirul Șerban Vodă
Medlem avDet rumenske akademi
UtmerkelserBeste regissør under festspillene i Cannes (1965) (for: Forest of the Hanged)
Stjerneordenen
State Prize of the Romanian People's Republic (1962)[13]
IMDbIMDb

Liv og virke rediger

Ciulei var sønn av Liviu Ciulley, eieren av et stort byggefirma, og Cleo Ciulley som ved siden av Liviu også hadde en datter, Ana (Nini).[16] Han begynte på skuespillerstudier uten foreldrenes viten ved Conservatorul de Artǎ Dramaticǎ («Teaterhøyskolen») i București. Faren hadde ønsket at sønnen skulle bli arkitekt, men ga seg etter at Liviu lovet ham å fullføre arkitektstudiene (som han studerte parallelt), noe han gjorde i 1949 ved Universitetet i București.[17] Da hadde han allerede avlagt avsluttende eksamen i skuespillerkunst (1946) ved Teaterhøyskolen.

Ciulei debuterte i 1946 som Puck i Shakespeares En midtsommernattsdrøm ved Odeon-teatret, som var en teatersal i en bygning som faren til Ciulei var eier av.[17]

I 1948 ble Ciulei ansatt ved byteatret i București (som ble stiftet i 1947), først som skuespiller og scenograf, og senere som regissør. Han begynte å regissere i 1957 Fra 1963 til 1972 var han teatersjef ved samme teater, som siden 1963 heter Lucia Sturdza-Bulandra-teatret.[18] I 1990 ble han samme teatrets såkalt «æresteatersjef». I 1972 ble han avskjediget som teatersjef etter at han tillot oppførelsen av Gogols Revisoren, et stykke som handler om korrupsjon.[19] Etter det arbeidet han som frilans regissør.

Fra 1967 av reiste Ciulei ofte til utlandet som gjesteregissør, bl.a. til München, Sydney, Göttingen, Minneapolis, Mannheim, Vest-Berlin, Vancouver, Washington. New York Times teaterkritikeren Clive Barnes kalte ham «en av verdens mest fantasifulle regissører».[18] Da han iscenesatte Shakespeares Hamlet (satt i Bismarck-æraens Tyskland) ved Arena Stage i Washington, DC, i 1978, skrev New York Times-kritikeren Richard Eder at det var «ikke bare sesongens triumf, men tiårets».[20]

Fra 1951 av opptrådte han også som filmskuespiller.

I 1963 var er med og grunnla det rumenske filmforbundet Asociația Cineaștilor (ACIN) og til 1968 var han dens viseformann. I 1980 slo han seg ned i USA, og var til 1985 kunstnerisk leder ved Tyrone Guthrie Theater i Minneapolis, Minnesota.[21] Hans første iscenesetting der var Shakespeares Stormen, og New York Times-kritikeren Frank Rich kalte oppsettingen «fremragende».[21] Selv om han for det meste regisserte film og teater regisserte han også minst en opera, nemlig Pelléas og Mélisande av Claude Debussy ved Maggio Musicale Firenze i 1989.[22]

I 1990-årene iscenesatte Ciulei igjen i Romania. Han underviste også ved Columbia University og New York University fikk en rekke æresbevisninger.[21][23] Til slutt bodde han i München, der han døde på et sykehus.[24]

Familie rediger

Liviu Ciulei var gift tre ganger: med skuespillerinnen Clody Bertola, med scenografen Ioana Gǎrdescu og med journalisten Helga Reiter.[25][26] Hans adoptivsønn, Thomas (sønnen til Helga Reiter med en DDR-forfatter), er kameramann, manusforfatter og filmregissør. Ciulei er også far til fiolinisten Liliana Ciulei-Atanasiu.[27]

Æresbevisninger (utvalg) rediger

Filmografi (utvalg) rediger

Skuespiller
  • 1954: Răsare soarele («Solen går opp»)
  • 1955: Alarmă în munți («Alarmen går i fjellene»)
  • 1960: Soldați fără uniformă («Soldater uten uniform»)
  • 1963: Cerul n - are gratii («Himmelen har ingen gitre»)
  • 1971: Facerea lumii («Hvordan verden ble til») (& scenografi)
  • 1971: Decolarea («Flyavgangen»)
  • 1972: Dragostea începe vineri («Kjærligheten begynner på fredag»)
  • 1973: Dimitrie Cantemir
  • 1975: Mastodontul («Mastodonten»)
Regi
  • 1957: Erupția («Utblåsningen»)
  • 1959: Valurile Dunării («Donaubølgene») (& skuespiller)
  • 1964: Pădurea spânzuraților («De hengtes skog») (& skuespiller)

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 14430, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61g2xx0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.rofilmfest.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ famousdude.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Чулей Ливиу, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ lifeinlegacy.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ lifeinlegacy.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.startribune.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ anothereyeopens.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Hotărârea nr. 281/1963 privind acordarea Premiului de Stat al Republicii Populare Române pe anul 1962»[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Romanian Film And Theater Director Liviu Ciulei Dies». Mediafax.ro (engelsk). Arkivert fra originalen 5. januar 2018. Besøkt 4. januar 2018. 
  15. ^ «Regizorul Liviu Ciulei a murit la vârsta de 88 de ani». Besøkt 4. januar 2018. 
  16. ^ «Liviu Ciulley ziditorul Bucurestiului modern». Besøkt 4. januar 2018. 
  17. ^ a b «Liviu Ciulei: „Sunt bucuros că am mâzgălit şi eu o pagină în istoria teatrului românesc“ | Ziarul Metropolis» (rumensk). Besøkt 4. januar 2018. 
  18. ^ a b «Romanian Film And Theater Director Liviu Ciulei Dies». Arkivert fra originalen 5. januar 2018. Besøkt 4. januar 2018. 
  19. ^ m.b.H., STANDARD Verlagsgesellschaft. «Theaterlegende Liviu Ciulei gestorben». derStandard.at. Besøkt 4. januar 2018. 
  20. ^ a b Weber, Bruce (26. oktober 2011). «Liviu Ciulei, a Daring Theater Director, Dies at 88». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. januar 2018. 
  21. ^ a b c «Obituary: Liviu Ciulei, 88, was 'a total theater artist'». Star Tribune. Besøkt 4. januar 2018. 
  22. ^ Diesselhorst, Sophie. «Rumänischer Theatermacher Liviu Ciulei gestorben». nachtkritik.de (tysk). Besøkt 4. januar 2018. 
  23. ^ «Liviu Ciulei, 88; directed film and theater in Romania, Minnesota - The Boston Globe». BostonGlobe.com. Besøkt 4. januar 2018. 
  24. ^ «Rumäniens Theaterlegende Liviu Ciulei gestorben». DZ (tysk). Arkivert fra originalen 4. januar 2018. Besøkt 4. januar 2018. 
  25. ^ a b c d e Ioniţă, Bianca. «PORTRET: Liviu Ciulei, artist total şi creator de teatru absolut | Agenția de presă Rador». www.rador.ro (rumensk). Besøkt 4. januar 2018. 
  26. ^ «Liviu Ciulei, Who Ran Guthrie Theater in the 1980s, Dies at 88 | Playbill». Playbill (engelsk). Besøkt 4. januar 2018. 
  27. ^ «A murit regizorul Liviu Ciulei – Marea Dragoste». Marea Dragoste (rumensk). Besøkt 4. januar 2018. 
  28. ^ «Former Guthrie artistic director Liviu Ciulei dies». Twin Cities (engelsk). 24. oktober 2011. Besøkt 4. januar 2018. 
  29. ^ AGERPRES. «Liviu Ciulei, Ion Lucian, Emil Hossu şi Şerban Ionescu au primit stele pe Aleea Celebrităţilor». www.agerpres.ro (rumensk). Arkivert fra originalen 5. januar 2018. Besøkt 4. januar 2018. 
  30. ^ «DECRET nr.564 din 1 decembrie 2000 privind conferirea ordinelor naţionale Steaua României, Serviciul Credincios şi Pentru Merit». www.cdep.ro. Besøkt 4. januar 2018. 
  31. ^ a b c d e f g h i j k l m «REGIZORUL LIVIU CIULEI A MURIT». www.gandul.info (rumensk). Besøkt 4. januar 2018. 

Litteratur rediger

  • Herbert Hauck: Theater in Essen 1974–1978. Eine Dokumentation. Fotorückschau auf die Spielzeiten 1974–1978. Wuppertal 1978.
  • Jürgen Dieter Waidelich: Essen spielt Theater: 1000 und einhundert Jahre; zum 100. Geburtstag des Grillo-Theaters. Bd. 1 (1992) und Bd. 2 (1994), ECON-Verlag, ISBN 3-430-19454-7
  • C. Bernd Sucher (red..): Theaterlexikon. Autoren, Regisseure, Schauspieler, Dramaturgen, Bühnenbildner, Kritiker. Von Christine Dössel und Marietta Piekenbrock unter Mitwirkung von Jean-Claude Kuner und C. Bernd Sucher. Deutscher Taschenbuch-Verlag, München 2. Auflage 1999 ISBN 3-423-03322-3
  • Manfred Brauneck, Wolfgang Beck (Hrsg.): Theaterlexikon 2. Schauspieler und Regisseure, Bühnenleiter, Dramaturgen und Bühnenbildner. Rowohlt, Reinbek 2007, ISBN 3-499-55650-2

Eksterne lenker rediger