«Little Boxes» er en amerikansk sang, skrevet av Malvina Reynolds i 1962. Hun spilte den inn. «Little Boxes» ble utgitt på singlen RCA Victor 47-8301. Sangen ble en hit for hennes venn, Pete Seeger, i 1964.

Et eksempel på middelklasseboligene, som blir satirisert i «Little Boxes»: Levittown, Pennsylvania, én av de første større boligutviklingsprosjektene i USA i etterkrigstiden

Sangen er en politisk satire om utviklingen av forsteder og de forbundne konfirmistholdningene til middelklassen. Den refererer til forstedenes tract housing som little boxes med forskjellige farger «all made out of ticky-tacky» og som «all look just the same». Ticky tacky er en referanse til det dårlige materialet som ble anvendt under oppføringen av boliger på den tiden.[1]

Bakgrunn rediger

Reynolds var folkesanger-låtskriver og politisk aktivist i 1960-årene. Nancy Reynolds, hennes datter, forklarte at hennes mor kom med sangen da hun så boligutviklingen rundt Daly City, California, bygd i etterkrigstiden av Henry Doelger, spesielt nabolaget Westlake.

«Min mor og far kjørte sørover fra San Francisco gjennom Daly City da mamma fikk idéen til sangen. Hun spurte pappa om han kunne ta rattet og hun skrev den på vei til en sammenkomst i La Honda, hvor hun skulle synge for Friends Committee on Legislation. Da magasinet Time (tror jeg, eller kanskje Newsweek) ønsket et fotografi av henne hvor hun pekte på det stedet, kunne hun ikke finne disse husene, fordi så mange flere hadde blitt bygd rundt dem at åssidene var fullstendig skjult».[2]

Reynolds versjon forekom første gang på hennes album på Columbia Records fra 1967, Malvina Reynolds Sings the Truth,[3] og den finnes også på CD-gjenutgivelsen av Ear to the Ground for Folkaways Records i 2000.

Pete Seegers utførelse av sangen er imidlertid kjent internasjonalt. Seeger var en venn av Reynolds, også en politisk aktivist, og i likhet med mange andre i 1960-årene anvendte han folkesanger som et middel til å protestere.

Mottagelse rediger

Satirens dybde ble attestert av en universitetsprofessor, sitert i magasinet Time ved å si: «Jeg har undervist mine klasser om middelklasse-konformitet i et helt semester. Her er en sang som sier alt på 1½ minutt».[4]

Uttrykket ticky-tacky ble et slagord i 1960-årene, som et bevis på sangens popularitet.[4] Ifølge Christopher Hitchens beskrev imidlertid satirikeren Tom Lehrer «Little Boxes» som «den mest skinnhellige sangen som noensinne har blitt skrevet».[5]

Coverversjoner rediger

Sangen har blitt innspilt av et antall musikere, innbefattet Death Cab for Cutie, Rise Against, Regina Spektor, The Shins, The Womenfolk og Walk off the Earth. Andre musikere har arrangert og forandret sangen for å kle deres stiler. Teksten har blitt trykt opp igjen med fotografier Little Box-boliger i miljøpublikasjoner.

Den spanske låtskriveren Adolfo Celdrán skrev den første spanskspråklige versjonen av sangen, «Las Casitas del Barrio Alto», som ble publisert i 1969 og som har hatt flere påfølgende gjenutgivelser. En annen spanskspråklig versjon av sangen, «Las Casitas del Barrio Alto», ble skrevet av den chilenske låtskriveren Victor Jara i 1971. Den skildrer på en ironisk måte den overeuropeiskertte og borgerlige livsstilen til innbyggerne i Barrio Alto (overklassenabolaget) i Santiago de Chile. En fransk versjon med tittelen «Petities boîtes» ble fremført av Graeme Allwright og senere gjorde Kate and anna McGarrigle en coverversjon på deres album La vache qui pleure (2003).

Andre artister som har gjort coverversjoner av sangen innbefatter Devendra Banhart, Chester Bennington fra Linkin Park, Elvis Costello, Death Cab for Cutie, Tim DeLaughter fra The Polyphonic Spree, Donovan, Skott Freedman, Engelbert Humperdinck, The Individuals, Angélique Kidjo, Rilo Kiley, Kinky, Jenny Lewis, Man Man, Randy Newman, Ozomatli, Phosphorescent, The Real Tuesday Weld, Rise Against, The Shins, Regina Spektor, The Submarines, Billy Bob Thornton og The Decemberists, som utvidet sangen med flere nye vers. I 2012 ble en versjon med Adrienne Stiefel utgitt i Storbritannia av iTunes.[6]

Norsk versjon rediger

Herbjørn Sørebø har skrevet en nynorsk tekst. Den heter «Drabantby-liv».

Innspilling rediger

I populærkulturen rediger

  • Sangen ble fremført i NBCs satiriske TV-program That Was The Week That Was 13. april 1964, fremført av Nancy Ames og akkompagnert av en filmmontasje av Guy Fraumeni og Lou Myers, som skildret tract housing og andre relaterte bilder.
  • I romanen Ecotopia (1975) av Ernest Callenbach, som beskriver et separatistisk økologisk utopia i vestlige USA, blir protagonisten (som besøker landet som amerikansk journalist) informert om at «billig bygde hus i nyere distrikter» blir hånlig referert til som ticky-tacky boxes av befolkningen.[7]
  • Russ Abbot tok sangens melodi og dens generelle tema for å satirisere The Spinners, en samtidig populær folkesanggruppe (hvis sanger tydeligvis «alle hørtes like ut») som parodien The Spanners i hans serie MadhouseLondon Weekend Television i 1980-årene.
  • «Little Boxes» er signatursangen til BBC Radio 4s komiserie Robin and Wendy's Wet Weekends, fremført av Kay Stonham i rollen som Wendy Mayfield til en bakgrunn med udugelig coaching av Simon Greenall som hennes ektemann Robin.
  • En bok fra 2006 om Westlake, Little Boxes: The Architecture of a Classic Midcentury Suburb, er oppkalt etter sangen.[8]
  • Sangen blir av og til anvendt som åpningstemasang i Showtimes TV-serie Weeds. Den første sesongen anvendte Reynolds versjon som temasang. Den andre, tredje og åttende sesongen anvendte versjoner av nesten tredve forskjellige musikere samt den sporadiske versjonen med Reynolds. Sangen ble ikke anvendt regelmessig under fjerde til syvende sesong. Den kunne av og til høres kort.
  • Sangen blir også anvendt av den italienske journalisten Gianluca Nicoletti som åpningssang i hans radioprogram Melog, på lufta hver dag på den italienske stasjonen Radio 24 siden 9. januar 2004.
  • Sangen ble fremført av både Keith Carradine (som Elton Tripp) and Kate Mara (som Zoe Tripp) i The Californians (2005).
  • «Little Boxes» er temasangen i Xurupita's Farm II, en tilbakevendende sketsj som et reality-TV-program i det brasilianske komiprogrammet Pânico na TV.
  • I 2012 ble en omskrevet versjon av Sniffy Dog anvendt i en britisk TV-reklame for mobiltelefonoperatøren O2. Det kjennes til at tre versjoner har blitt sendt, én av dem fremført av Adrienne Stiefel,[9], mens en annen blir fremført av Jedd Holden.[6] Den tredje er en instrumental versjon.[10]

Referanser rediger

  1. ^ Merriam-Webster definition of 'Ticky-tacky' Arkivert 27. oktober 2012 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Artist Spotlight: Malvina Reynolds». HomeGrown Humor. Showtime Networks. 2007. Arkivert fra originalen 22. desember 2007. Besøkt 16. oktober 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. desember 2007. Besøkt 27. november 2012. 
  3. ^ Reynolds, Malvina. Malvina Reynolds Sings the Truth Columbia Records, 1967. CS-9414
  4. ^ a b «Tacky into the Wind». Time. 28. februar 1964. Arkivert fra originalen 5. november 2012. Besøkt 27. november 2012. 
  5. ^ Hitchens, Christopher (2008). «Suburbs of Our Discontent». Atlantic Monthly. 
  6. ^ a b Brown, Paul. «O2 Priority Moments – Things Are Changing». tvadmusic.co.uk. Besøkt 22. april 2012. 
  7. ^ Callenbach, Ernest (1975). Ecotopia (Google Books). s. 14. ISBN 978-0-9604320-1-1. 
  8. ^ Keil, Rob (2006). Little Boxes: The Architecture of a Classic Midcentury Suburb. Daly City, CA: Advection Media. ISBN 978-0-9779236-4-9. 
  9. ^ Brown, Paul. «O2 – Things Are Changing». tvadmusic.co.uk. Besøkt 22. april 2012. 
  10. ^ Brown, Paul. «O2 – On & On». tvadmusic.co.uk. Besøkt 22. april 2012. 

Eksterne lenker rediger