Liste over konger av pikterne
Listen over konger av pikterne er basert på lister i Den piktiske krønike. Disse er av senere dato enn hendelsene de beskriver, og nevner ikke årstall for kongenes regjeringstid. Det er også forskjell mellom de forskjellige listene i krønikene i forhold til kongens navn og hvor lenge de regjerte. En betydelig del av listene må anses for å tilhøre den britiske eller irske mytologi, og er ikke tatt med her. De senere delene stort sett ser ut til å stemme overens med andre kilder.
Piktiske konger
redigerPiktiske konger hersket i det nordlige og østlige Skottland. Ifølge tradisjonen ble pikternes rike i 843 erstattet av kongeriket Alba, men annalene bruker betegnelsene piktere og Fortriu i ytterligere et halvt århundre.
Listen begynner med Drest, sønn av Erp, en konge som ifølge legendene hersket i hundre år og kjempet i hundre slag. Det er i hans regjeringstid at man finner det første faste holdepunktet for en datering, ettersom det sies at sankt Patrick kom til Irland i hans nittende regjeringsår. Den eldste delen av listene ser ut til å ha blitt samlet i begynnelsen av det 8. århundre, antagelig innen 724
Irske annaler (Ulster-annalene og Inisfallen-annalene) refererer til noen konger som konger av Fortriu eller konger av Alba. Det antas at de som omtales slik var piktiske overkonger, i det minste fra Bridei, sønn av Maelchon og fremover. Det fantes en rekke småkonger, men få av disse er kjent.
Mytiske konger av pikterne er nevnt i Lebor Bretnach, som forteller om folkeslaget Cruithne. Listen begynner med Cruitne og hans sønner.
Datoer i listen er hentet fra tidlige kilder, såfremt ikke annet er angitt. Innholdet i listen er basert på tolkninger, og det er ikke mulig å få frem en helt sikker oversikt over kongene.
Navn
redigerOrtografien for piktiske navn er problematisk. For eksempel er Cinioch, Ciniod og Cináed former av samme navn, tilsvarende det moderne Kenneth. Piktisk uu, noen ganger gjengitt som ww, tilsvarer gælisk f, slik at Uuredach tilsvarer Feredach, og Uurguist tilsvarer Fergus. Denne transkriberingen ble ikke alltid konsekvent gjennomført, noe man blant annet kan se på Dupplin–korset. Således er det dermed usikkerhet omkring en del navn.
Konger av pikterne
redigerFarger indikerer grupper av konger som antas å ha vært i slekt.
Tidlige konger
redigerKonger før Drest, sønn av Erp, regnes for å være mytiske og er derfor utelatt.
| Tid | Konge | Andre navn[1] | Slekt | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| ukjent | Drest | Drest, sønn av Erp | Første konge i De piktiske krøniker med referanse til en historiske hendelse (St. Patricks ankomst til Irland); men sies å ha «hersket i hundre år og kjempet i hundre slag». | |
| ukjent | Talorc | Talorc, sønn av Aniel eller Tholarg, sønn av Anile | Nevnt en gang i kongelistene, hersket i 2 eller 4 år | |
| ukjent | Nechtan | Nechtan, sønn av Uuirp (or Erip), Nechtan den store, Nechtan Celcamoth | Muligens bror av Drest, sønn av Erp | Sies å ha grunnlagt klosteret ved Abernethy, en tvilsom påstand. |
| ukjent | Drest | Drest Gurthinmoch (eller Gocinecht) | Nevnt en gang i kongelistene; hersket i 30 år | |
| ukjent | Galan | Galan Erilich eller Galany | Nevnt en gang i kongelistene | |
| ukjent | Drest | Drest, sønn av Uudrost (or Hudrossig) | Nevnt en gang i kongelistene | |
| ukjent | Drest | Drest, sønn av Girom (or Gurum) | Nevnt en gang i kongelistene | |
| ukjent | Gartnait | Garthnac, sønn av Girom, Ganat, sønn av Gigurum | Nevnt en gang i kongelistene | |
| ukjent | Cailtram | Cailtram, sønn av Girom, Kelturan, sønn av Gigurum | Bror av forgjengeren Gartnait | Nevnt en gang i kongelistene |
| ukjent | Talorc | Talorc, sønn av Murtolic, Tolorg, sønn av Mordeleg | Nevnt en gang i kongelistene | |
| ukjent | Drest | Drest, sønn av Manath; Drest, sønn av Munait | Nevnt en gang i kongelistene |
Tidlige historiske konger
redigerDen første kongen som dukker opp i flere tidlige kilder er Bridei, sønn av Maelchon. Konger fra slutten av det 6. århundre og senere regnes for å være historiske, ettersom deres dødsfall i det fleste tilfeller nevnes i irske kilder.
| Tid | Konge | Andre navn | Slekt | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| Død ca. 580 | Galam | Galam Cennalath | Dødsfallet til «Cennalaph, pikternes konge» er opptegnet, kan ha styrt sammen med Bridei, sønn av Maelchon | |
| Død ca. 584 | Bridei | Bridei, sønn av Maelchon Brude, sønn av Melcho |
Hans død og noen handlinger er omtalt. Han er nevnt i Adomnáns biografi over Columba av Iona. | |
| Død ca. 601 | Gartnait | Gartnait, sønn av Domelch,[2] Gernard, sønn av Dompneth | ||
| Død ca. 621 | Nechtan | Nechtan barnebarn av Uerb[3] Nechtan, sønn av Cano[4] |
Regjeringstiden er plassert i Bonifatius IVs tid. | |
| Død ca. 631x633 | Cinioch | Cinioch, sønn av Lutrin Kinet, sønn av Luthren |
||
| Gartnait | Gartnait, sønn av Uuid[5] | Bror av de to etterfølgende konger. | ||
| Bridei | Bridei, sønn av Uuid or, sønn av Fochle | Bror og foregående og neste konge. | ||
| Død ca. 653 | Talorc | Talorc, sønn av Uuid or, sønn av Foth | Bror av de forrige to konger. | |
| Død ca. 657 | Talorgan | Talorgan, sønn av Eanfrith | Sønn av Eanfrith av Bernicia | |
| Død ca. 663 | Gartnait | Gartnait, sønn av Donnel eller sønn av Dúngal | ||
| Avsatt ca. 672 | Drest | Drest, sønn av Donnel eller sønn av Dúngal |
Senere historiske konger
rediger| Tid | Konge | Andre navn | Slekt | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| Død 693 | Bridei | Bridei, sønn av Bili | Sønn av Beli I av Alt Cluteller barnebarn av Nechtan II | Slo Ecgfrith av Northumbria i slaget ved Dunnichen |
| c. 692–696 | Taran | Taran, sønn av Ainftech | Muligens halvbror på morssiden av Bridei og Nechtan mac Der-Ilei. | |
| Død 706 | Bridei | Bridei, sønn av Der-Ilei | Bror av Nechtan | Sønn av Der-Ilei, en piktisk prinsesse, og Dargart mac Finnguine, medlem av Cenél Comgaill i Dál Riata; nevnt som garantist for Cáin Adomnáin |
| Abdiserte 724, Død 732 | Nechtan | Nechtan, sønn av Der-Ilei | Bror av Bridei | Tok opp den romerske dateringen av påsken ca. 712, grunnla flere klostre og kirker. |
| Drept 729 | Drest | Muligens sønn av en halvbror av Nechtan og Bridei | Etterfulgte Nechtan, fengslet ham i 726, kan ha blitt avsatt allerede samme år av Alpín | |
| Avsatt 728 | Alpín | Alpin, sønn av Crup ? | Muligens medkonge eller småkonge under Drest | |
| 729–761 | Onuist | Óengus, sønn av Fergus | Regnet som slektning av Eóganachta | |
| Druknet 739 | Talorgan | Talorgan, sønn av Drostan | Småkonge av Atholl; henrettet ved drukning. | |
| Drept 750 | Talorgan | Talorgan, sønn av Fergus | Bror av Óengus | Muligens konge av Atholl; falt i slag mot britene fra Alt Clut |
| Død 763 | Bridei | Bridei, sønn av Fergus | Bror av Onuist | Konge av Fortriu |
| Død 775 | Ciniod | Ciniod, sønn av Uuredach | Antas å ha vært barnebarn av Selbach mac Ferchair | |
| Død 780 | Alpín | Alpin, sønn av Uuroid | Nevnt som Eilpín, konge av sakserne da han døde, men dette regnes for å være en feil. | |
| Død 782 | Talorgan | Talorgan, sønn av Onuist, also Dub Tholarg | Sønn av Óengus | |
| Død 787 | Drest | Drest, sønn av Talorgan | Sønn av den foregående Talorgan eller av Talorgan, bror av Óengus | |
| Muligens avsatt 789, Død 807 | Conall | Conall, sønn av Tarla (eller av Tadg) | Var muligens konge i Dalriada | |
| Død 820 | Caustantín | Caustantín, sønn av Fergus[6] | Barnebarn eller grandnevø av Onuist, eller muligens sønn av Fergus mac Echdach[7] | Hans sønn Domnall kan ha vært konge av Dalriada. |
| Død 834 | Óengus | Óengus, sønn av Fergus | Bror av Caustantín | |
| Død 834 | Drest | Drest, sønn av Caustantín | Sønn av Caustantín | |
| Død 839 | Eogán mac Óengusa | Eógan, sønn av Óengus | Sønn av Óengus | Drept i 839 sammen med broren Bran i et slag mot vikinger; dette førte til et tiår med konflikter. |
Konger av pikterne 839–848 (usikker rekkefølge)
redigerEtter at Eógan og Bran falt ser det ut til å ha vært stor kamp om den piktiske tronen, og det er ikke mulig å vite rekkefølgen på kongene, og flere av dem må ha hersket samtidig.
| Tid | Konge | Andre navn | Slekt | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| ukjent | Uurad | Uurad, sønn av Bargoit | ukjent | Skal ha hersket i tre år, muligens nevnt på Drosten-stenen. |
| ukjent | Bridei | Bridei, sønn av Uurad | Muligens sønn av foregående konge | Skal ha hersket i ett år. |
| ukjent | Ciniod | Ciniod, sønn av Uurad | Muligens bror av forrige konge. | Sies i noen lister å ha hersket i ett år. |
| ukjent | Bridei | Bridei, sønn av Uuthoil | ukjent | Sies i noen lister å ha hersket i to år. |
| ukjent | Drust | Drust, sønn av Uurad | Sies i noen lister å ha hersket i tre år. I myten om MacAlpins forræderi blir den piktiske kongen omtalt som Drest. | |
| Død 13. februar 858 | Cináed | Cináed mac Ailpín Kenneth MacAlpine |
Ukjent, men hans etterkommere mente han tilhørte Cenél nGabráin fra Dál Riata |
Konger av pikterne tradisjonelt regnet som konger av Skottland
redigerCináed mav Ailpín beseiret sine rivaler mellom 845 og 848. Han regnes tradisjonelt som den første konge av skottene, eller av piktere og skotter.
| Tid | Konge | Andre navn | Slekt | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| Død 13. februar, 858 | Cináed | Cináed mac Ailpín Kenneth MacAlpine |
Ukjent, men hans etterkommere plasserte ham i Cenél nGabráin fra Dál Riata | |
| Død 862 | Domnall | Domnall mac Ailpín | Bror av Cináed | |
| Død 877 | Causantín | Causantín mac Cináeda | Sønn av Cináed | |
| Død 878 | Áed | Áed mac Cináeda | Sønn av Cináed | |
| Avsatt 889 ? | Giric | Giric mac Dúngail | Cináeds dattersønn ? | Forbundet med Eochaid, noe som antagelig ikke er korrekt |
| Død 900 | Domnall | Domnall mac Causantín | Sønn av Causantín mac Cináeda | Den siste som ble kalt konge av pikterne |
- For full liste, se Liste over britiske monarker.
| Tid | Konge | Andre navn | Slekt | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| Abdiserte i 943, Død 952 | Causantín | Causantín mac Áeda | Sønn av Áed mac Cináeda |
Referanser
rediger- ^ Andre navn oppgis bare der disse skiller seg såpass fra hovedformen at de er av betydning å ha med.
- ^ Bannerman, s. 92–94, identifiserer han med Gartnait, sønn av Áedán mac Gabráin, grunnleggeren av genus Gartnait på Skye.
- ^ Woolf, Pictish matriliny reconsidered, ss. 160–161, antyder at barnebarn av Uerb skal leses sønn av Uerb. Alternativt er Uerb en mytisk ane, noe som opptrer i andre genealogier i området. Uuids sønner antas å være i slekt.
- ^ Se Bannerman, ss. 92–93.
- ^ En annen liste nevner Necthan, sønn av Fochle.
- ^ Navnet var tidligere regnet som en gælifisering, men Dupplin-korset bekrefter skrivemåten.
- ^ Broun mener han var etterkommer av Onuist, eldre verker sier Fergus.
Litteratur
rediger- Adomnán (1995): Life of St Columba, overs. og red. av Richard Sharpe. Penguin, London, ISBN 0-14-044462-9
- Anderson, Alan Orr (1990): Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, bind 1. Opptrykk med rettelser. Paul Watkins, Stamford, ISBN 1-871615-03-8
- Bannerman, John (1974): Studies in the History of Dalriada. Scottish Academic Press, Edinburgh, ISBN 0-7011-2040-1
- Bannerman, John (1999): «The Scottish Takeover of Pictland and the relics of Columba» i: Broun, Dauvit & Clancy, Thomas Owen, red.: Spes Scotorum: Saint Columba, Iona and Scotland. Edinburgh: T. & T. Clark, ISBN 0-567-08682-8
- Broun, Dauvit (1999): «Dunkeld and the origin of Scottish identity» i: Broun, Dauvit & Clancy, Thomas Owen, red.: Spes Scotorum: Saint Columba, Iona and Scotland. Edinburgh: T. & T. Clark, ISBN 0-567-08682-8
- Broun, Dauvit (1998): «Pictish Kings 761–839: Integration with Dál Riata eller Separate Development» i: Foster, Sally M., red.: The St Andrews Sarcophagus: A Pictish masterpiece and its international connections. Four Courts, Dublin, ISBN 1-85182-414-6
- Clancy, Thomas Owen (2002): «Caustantín, sønn av Fergus (Uurgust)» i: Lynch, Michael, red.: The Oxford Companion to Scottish History. Oxford & New York: Oxford UP, ISBN 0-19-211696-7
- Herbert, Máire (2000): «Ri Éirenn, Ri Alban: kingship and identity in the ninth and tenth centuries» i: Taylor, Simon, red.: Kings, clerics and chronicles in Scotland 500–1297. Fourt Courts, Dublin, ISBN 1-85182-516-9
- Smyth, Alfred P. Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000. Reprinted, Edinburgh: Edinburgh UP, 1998. ISBN 0-7486-0100-7
- Woolf, Alex (høsten 1998): «Pictish matriliny reconsidered» i: The Innes Review, XLIV (2), ISSN 0020-157X
- Woolf, Alex (2002): «Ungus (Onuist), son of Uurgust» i: Lynch, Michael, red.: The Oxford Companion to Scottish History. Oxford & New York: Oxford UP, ISBN 0-19-211696-7
Eksterne lenker
rediger- CELT: Corpus of Electronic Texts hos University College Cork
- Corpus of Electronic Texts inkluderer Ulster-annalene, Tigernach, Annalene av de fire mesterne og Innisfallen, Chronicon Scotorum, Lebor Bretnach (som inkluderer Duan Albanach), slektstavler, og forskjellige helgenbiografier. De fleste er oversatt til engelsk.
- Annals of Clonmacnoise på Cornell