Åpne hovedmenyen

Lebor Bretnach (gælisk for «Den britiske bok») er en oversettelse til gælisk av latinsk tekst Historia Brittonum (= Britenes historie) fra tidlige på 800-tallet.

Historia Britonum er et historisk verk som ble skrevet en gang kort tid etter 820, og eksisterer i ulike avskrifter med et innhold som avviker en del fra hverandre. Forfatteren har tradisjonelt blitt tilskrevet den dulgte personligheten(e) Nennius eller Nemnivus fra Wales.

Lebor Bretnach er en komplett tekst og en kritisk revisjon av den latinske originalen, og er tradisjonelt tilskrevet en irsk historiker Gilla Coemáin som man vet var i live i 1071. Deler av teksten er bevart i en irsk kodeks, Lebor na hUidre, nedskrevet ca. 1100.

Det har blitt argumentert at i det minste deler av Lebor Bretnach har blitt skrevet ved klosteret Abernethy i Perthshire i Skottland i løpet av regimet til kong Mael Coluim III (Malcolm III av Skottland), 10581093 ettersom han er den siste kongen som blir nevnt. Teksten har likevel kun overlevd takket være et manuskript som har vært bevart på Irland.

Lebor Bretnach inneholder en omfattende liste over piktiske konger, den såkalte lange piktiske kongeliste (i motsetning til andre lister som er kortere, som den listen som har overlevd på latin i Poppelton-manuskriptene). Den lange listen går ikke lengre enn til Cinaed mac Alpíns forgjenger øyensynlig for at listen over konger av Alba starter med denne.

Den piktiske kongeliste starter med Bridei (Bridei er det piktiske navnet og Drest er det tilsvarende skotske), den første historiske konge som kjennes også fra andre kilder:

  • Bruide mac Maelcon .xxx. a. r. Mochtaauuo anno regni eit baibtizatus est. Esancto Columba.
  • Gartnait f. Domnach .xi. a. r.
  • Neachtan nepo. Uerp .xx. a. r.
  • Cinhoint f. Luitriu .xix. a. r.
  • Gartnait mac Uiud .u. a. r.
  • Tolorc frater eorum duodeicim a. r.
  • Tolorcan f. Enfret .iiii.
  • Gartnairt f. Donuel .ui. a. r. & deimidium anni.
  • Drusc frater eius .uii. a. r.
  • Bride f. Fle .xx. a. r.
  • Taran f. En Fidaid .iiii.
  • Brei f. Deirilei .xi. a. r.
  • Nechtan f. Deirile .x. a. r.
  • Drest & Elpen conneganaueint .u. a. r.
  • Onbes f. Urgurt .xxx. a. r.
  • Breite f. Uugut .xu. a. r.
  • Ciniod f. Iuuredeg .xu. a. r.
  • Alpin f. Uuoid .iii. annis regnauit & dimidon regni.
  • Drest f. Talorcan .i. a. r.
  • Talorcan f. Drostan u uel .u. deg.
  • Talorcen f. Onust .xii. & dimidoin a. r.
  • Canul f. Tang .u. a. r.
  • Cuastantin f. Uurguist .xxxu.
  • Uidnust f. Uurgust .xii. an. r.
  • Drost f. Consatin & Tolorc f. Uuthoil .iii. a. r. conregnauerunt.
  • Unen f. Unest .iii.
  • Urad f. Bargoit .iii. a. & Brod .io. a. r.
  • Cinaed f. Ailpin .xui. a. r.
  • Domnall f. Ailpin .iiii. r. & Custantan f. Cinaeda .xx. a. r.
  • Aed f. Cinaed .io. a. r.
  • Girig mac Dungaile .xi. uel .iii. a. r.
  • Domnall f. Consantin .xi. a. r.
  • Constantin f. Aed .xlu. a. r.
  • Maelcolaim f. Domnaill .ix. a. r.
  • Cuilein f. Ildoilb f. Constandtin .iiii. a. r.
  • Cinaed, uel Dub, f. Mailcolaim .uii. a. r.
  • Cuilein .i. dimidoin r..
  • Cinaed f. Duib. ocht a. r.
  • Maelcolaim mac Cinaeda .xxx. a. reg.
  • Dondchad ua Mailcolaim .uii. r.
  • Macbeathad mac Fin mic Laig .xui. a. r.
  • Lulach .u. mis.
  • Maelcolaim mac Colaim mic Donncaid iar sin.

Eksterne lenkerRediger