Lindarängens flyghamn

Lindarängens flyghamn (også Stockholms flyghamn eller Lindarängens flygplats) var en flyplass for sjøfly i Stockholm mellom 1921[1] og 1952. Flyplassen lå mot Lilla Värtan ved LindarängenGärdet i Stockholm, der Stockholms frihavn nå ligger.

Lindarängens flyghamn
Lindarängens flyghamn.jpg
Lindarängens hangarbygning og en Junkers F13, mellom 1931 og 1952.
IATA: – ICAO:
Basisdata
OperatørQ10497071
PlasseringLindarängen
BeliggenhetStockholm kommune
Åpnet1921
59°20′23″N 18°7′43″Ø

Lindarängens flyghamn
59°20′23″N 18°07′43″Ø

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer
E9hn Aero O/Y Junkers Ju 52 har nettopp landet på Lindarängen fra Helsingfors

HistorikkRediger

 
ABA:s første avgang fra Lindarängen, en Junkers F13, starter mot Helsingfors 2. juni 1924.

I 1921 grunnla Svensk Lufttrafik en enkel sjøflyplass som etter hvert fikk navnet Lindarängens flyghamn.[1] Uregelmessig trafikk med sjøfly hadde forekommet ved Värtan allerede i 1920,[2][3] og etter sigende ble den første flyplassen anlagt allerede i 1919.[4] Den første kjente flyvning med et fly i Sverige skjedde i 1909 i nærheten, på Ladugårdsgärdet, hvor man senere gjennomførte flere eksperiment- og demonstrasjonsflyvninger. Sjøflyet var viktig i denne perioden ettersom mange mindre steder manglet en eller annen form for flyplass. I starten ble virksomheten konsentrert om postflyvninger, men på 1920-tallet ble passasjerfly vanligere. Den begrensede sivile landbaserte virksomheten på Ladugårdsgärde ble på begynnelsen av 1920-tallet flyttet til Barkarby, og Lindarängen ble dermed den eneste sivile flyplass i Stockholm by til Bromma flyplass ble innviet i 1936.

Lufthavnstomten ble i 1923 overdratt til Stockholm by, som overlot driften til Kungliga svenska aeroklubben. Lufthavnens direktør var i årene 1923-1937 Gustaf von Hofsten. I 1928 tok byen over ansvaret for lufthavnen gjennom Flyghamnsstyrelsen, med borgerråd Yngve Larsson som styreleder.

Flytrafikken nådde toppen i årene før Bromma ble innviet i 1936, med mellom 1 300 og 2 400 avganger per år, og i 1934, 8 173 passasjerer.[5] Under andre verdenskrig stoppet flyvningene nesten helt opp, men flyplassen fikk en siste kortvarig blomstringsperiode etter krigen. I 1952 hadde imidlertid sjøflyet utspilt sin rolle som trafikkfly og sjøflyhavnen ble stengt. På begynnelsen av 1960-tallet ble Lindarängsviken fylt igjen, og i 1971 ble det åpnet en konteinerterminal som ble en del av Frihavnen. Havneledelsen bygger en ny konteinterhavn på Norvikudden nord for Nynäshamn, som etter planen skal stå ferdig i 2020, slik at konteinervirksomheten kan flyttes ut og det kan bygges boliger på Lindarängen.[1]

FlyruterRediger

 
En Dornier Wal som har mellomlandet i Slite sommeren 1925, i rute mellom Danzig og Lindarängen.

Flyplassen ble åpnet i 1921 ved at Svenska Lufttrafik begynte regulær trafikk på Reval (Tallinn)[1] med en Junkers F13 og to Savoia S-16 flybåter. Tre år senere åpnet man rute på Helsingfors med et Junkers F13 sjøfly for fire passasjerer. Flyet tilhørte det nydannede AB Aerotransport (ABA),[6] i samarbeid med finske Aero O/Y[7] (senere Finnair) som på 1930-tallet fortsatte trafikken med Junkers Ju 52.

Den 5. eller 6.[8] juni 1925 etablerte Nordiska flygrederiet, et datterselskap til Deutsche Aero Lloyd, flytrafikk med Dornier Wal flybåter mellom Stockholm og Danzig via Kalmar. Blant passasjerene på åpningsturen var Folke Bernadotte. På sensommeren[8][9] skjedde mellomlanding også i SliteGotland,[8] etter initiativ fra passasjerer og borgerrådet Yngve Larsson.[9] Linjen var verdens lengste, en strekning på over 600 km og omlag fire timers flytid i godt vær. Denne linjen ble nedlagt 1. oktober 1925. Neste vår, den 3. mai 1926, åpnet Deutsche Luft Hansa (som nå hadde overtatt Deutsche Aero Lloyd) en flyforbindelse på linjen Berlin-Stockholm, nå via Stettin og Kalmar.[7][10]

I 1933 åpnet ABA landets andre innenrikslinje etter Porjus-Suorva,[1] mellom Lindarängen og innsjøen Tingstäde träsk på Gotland med fly av typen Junkers Ju 52 (14-16 passasjerer).[10]

HangarbyggetRediger

 
Sven Markelius' hangarbygg 2009

I 1931 ble det oppført en hangarbygning etter tegninger av Sven Markelius. Vinterstid ble bygget brukt som ishall: Lindarängens ispalats - Sveriges første moderne innendørs arena for ishockey, curling og kunstløp.[1]

Bygget er nå et statlig kulturminne i Stockholms frihavn. Siden 2009 har det blitt brukt som lagerlokale.[1]

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Jan Allberg: Östermalmsboken. Utgiver: Swede Media, Stockholm (1986) libris=657698

Eksterne lenkerRediger