Linda Tripp

Amerikansk statsansatt og hovedvitne i Clinton-Lewinsky-skandalen

Linda Tripp, opprinnelig Linda Rose Carotenuto (født 24. november 1949 i Jersey City i New Jersey i USA, død 8. april 2020), var en sentral skikkelse i Lewinsky-skandalen i 1998 og 1999 som førte til riksrett og den påfølgende frifinnelsen av USAs president Bill Clinton.

Linda Tripp
Linda Tripp yearbook.jpg
FødtLinda Rose Carotenuto
24. nov. 1949Rediger på Wikidata
Jersey CityRediger på Wikidata
Død8. apr. 2020[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Beskjeftigelse Varsler, offentlig tjenestemannRediger på Wikidata
Utdannet ved Hanover Park High SchoolRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata

BiografiRediger

BakgrunnRediger

Linda Rose Carotenuto var datter av Albert Carotenuto, matematikk- og naturfagslærer på high school, og hans hustru Inge. De to møttes mens han tjenestegjorde som soldat i Tyskland. De ble skilt i 1968. Linda Rose gikk på Hanover Park High School i East Hanover i New Jersey.

KarriereRediger

Hun arbeidet senere i Army Intelligence i Fort Meade i Maryland. og ble i 1971 gift med offiseren Bruce Tripp. De fikk to barn. De ble skilt i 1990.

Tripp ble overført til Pentagon i 1987. Hun begynte å arbeide i Det hvite hus under George H.W. Bush-regjeringen og hun beholdt jobben sin da Bill Clinton overtok som president i 1993. I løpet av sommeren 1994 fikk hun en jobb ved et kontor i Forsvarsdepartementet som driver med offentlige anliggende noe som ga henne 20 000 dollar mer i inntekt per år.[trenger referanse] Den 19. januar 2001, den siste hele dagen til Clinton-regjeringen, fikk mistet Tripp jobben sammen med andre politisk oppnevnte.[2]

Tripp var en nær fortrolig av en annen tidligere ansatt i Det hvite hus, nemlig Monica Lewinsky.[3] De ble kjent mens de begge jobbet i Pentagon sitt kontor for offentlige anliggender. Etter at Lewinsky fortalte Tripp at hun hadde vært i et seksuelt forhold med president Clinton begynte Tripp i all hemmelighet å ta opp alle sine telefonsamtalene med Lewinsky samtidig som hun oppmuntret Lewinsky til å dokumentere alle mulige detaljer angående forholdet til presidenten.[3]

I januar 1998 ga Tripp de innspilte kassettene med telefonsamtalene med Lewinsky til riksadvokat Kenneth Starr i bytte mot immunitet mot en senere rettsforfølgelse.[3] Tripp informerte også Kenneth Starr om eksistensen av en marineblå kjole som Lewinsky eide som skulle være tilsølt med Bill Clintons sæd.

Mens Tripp hele tiden hevdet at hun handlet ut av «patriotiske plikt».[4] Men de fleste amerikanerne har i meningsmålinger sagt at hun forrådte Lewinsky i håp om å bruke sin kunnskap om hennes forhold til presidenten for å kunne tjene mye penger på en eventuell bok eller film.

Etter at Lewinsky-skandalen var over flyttet Tripp til Nord-Virginia og fikk en omfattende operasjon med plastisk kirurgi. Hun ble gift med den tyske arkitekten Dieter Rausch i 2004 og hun åpnet sammen med sin nye ektemann en helårs julebutikk som ble kalt Christmas Sleigh.[4]

I 2018 fremstod Tripp i offentligheten med en første offentlige fremtreden initiert av henne selv siden 2000 og sa at hun hadde vært «offer for 'a real high-tech lynching'» (en høyteknologisk lynsjing).[5]

ReferanserRediger

  1. ^ «Linda Tripp dead: Clinton sex scandal whistleblower dies from cancer aged 70»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Linda Tripp Fired From Pentagon Job». www.washingtonpost.com. Arkivert fra originalen 13. november 2017. Besøkt 9. april 2020. 
  3. ^ a b c «Clinton sex scandal whistleblower Linda Tripp dies at age 70: reports». Reuters (engelsk). 9. april 2020. Besøkt 9. april 2020. 
  4. ^ a b Gates, Anita; Seelye, Katharine Q. (8. april 2020). «Linda Tripp, Key Figure in Clinton Impeachment, Dies at 70». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 9. april 2020. 
  5. ^ Andrews-Dyer, Helena (30. juli 2018). «Linda Tripp says she was the victim of 'a real high-tech lynching' in first public address since 2000». Washington Post. 

LitteraturRediger

  • Johnson, Scott P. (2010): «Linda Tripp (Biography)» i: Trials of the Century: An Encyclopedia of Popular Culture and the Law, bind 1, ABC-CLIO. s. 654–655.

Eksterne lenkerRediger