Lilla vackra Anna

«Lilla vackra Anna» er en skillingsvise som ble skrevet av presten Bengt Henrik Alstermark (1800–40) i 1824. Alstermark var fra Värmland, og han skrev visstnok visa til Christina von Bähr, som han var dypt ulykkelig forelsket i, da han var 24 år gammel. Det sies at Christina ble meget sint da hun fikk høre visa som var skrevet til henne.

Visa er også kjent under tittelen «Värmlandsvisa».

Alf Prøysen gjorde den på nytt kjent i Norge og Sverige på 1950-tallet da han spilte den inn på 78-plate, og den ble en gjenganger Ønskekonserten. Utover det har en rekke artister sunget den, og den er i dag en av Nordens mest kjente skillingsviser.

Utgivelser

Svensk

• Jens Book-Jenssen Gitar: Oddvar Sanne. Utgitt på 78-platen Cupol 7004 i 1956 og på EP-platen Cupol CEP 67.

Norsk

• Alf Prøysen med Robert Normann (gitar) spilte den inn på 78-platen Philips P 53019 H i 1955.
• Jensine Olsen Plastikk Band har spilt inn en norsk versjon i 1973. Utgitt på LP-platen Tilslag (RCA YNJL 1-806).
• Finn Kalvik Utgitt på LP-platen Kom ut kom fram (Polar POLS 295) i 1979.
• Finn Kalvik med Cajsa Stina Åkerström på CD-platen Klassisk Kalvik (Virgin 7243 539230 2 0) i 2002.
• Frem fra Glemselen kap. 2 med Helge Borglund

Norsk tekst

1. Lille, vakre Anna om du vil høre meg med sjel og hjerte til,
   jeg er øm og kjærlig, trofast snill og ærlig, liker godt å være gjev og gild.
2. Minnes du vi lekte alle dar, brobro brille, gjemsel, mor og far.
   Formet sne i handen, bygde hus i sanden, akk hvor lett og lystig livet var.
3. Men den glade tiden snart forsvant, jeg fikk lære trøsking og du spant.
   Du gikk vall i skogen og jeg sto bak plogen, kun i drømme var du her iblant.
4. Men når julen bød oss opp til dans, og når sommeren sto i blomsterkrans
   møttes vi ved flammen, lo og rødmet sammen, aldri noen større glede fanns.
5. Så det varit her i mange år, aldri nånsin leges mine sår,
   aldri er det roligt aldri rett fortroligt, om jeg ikke Anna treffe får.
6. Hva jeg tenker eller hva jeg gjør, står meg samme glade jenta før,
   ofte ja jeg drømmer at den trogne ømme Anna blir min brud før enn jeg dør.
7. Kjærlek sådan uro kalles plär ingen vet just hva den skälmen er,
   blott at han kan plage sette oss i lage som på en gang roar og förstör.
8. Lille Anna snart går solen ned, under stjerners lys får mennesket fred.
   Liksom blad i strømmen, som et glimt i drømmen haster mange mot et bedre sted.
9. Snille Anna når Gud skapte deg tenkte han i nåde ned på meg,
   jeg vil for deg stride, så fast ved min side,så skal alt bli lyst på livets vei.
10. Men på reisen til den lyse sal gjennom jordens mørke sørgedal
    ville skaparen ställa oss göra sälla gledjen i en trogen makas val.
11. I en liten stue skal vi bo, ved et lite vann i fred og ro,
    lære barna kjære, Gud og Kongen ære, det skal bli så trivelig kan du tro.
12. Røde kinner, store øyne blå, vakre hender, nette føtter små,
    myk og hvit om armen, rund og full i barmen, det skal bli noen ting å titte på.
13. Sist vi følges ad til himmelen, der vi treffer mor og far igjen.
    Vi blir atter unge, og vil atter sjunge: «Kjærlighet er livets beste venn.»

Kilder

• Alstermark, Bengt Henrik, Dikter: utgifna efter författarens död, förord af Richard Bergström, Upsala, 1862
• Prøysen, Elin, Sangene i våre hjerter, Damm 2007
• Skjærstad, Per Johan, Viser på Vandring, Aschehoug 1978