Liliana Segre
Liliana Segre (født 10. september 1930) er en italiensk politiker som i 2018 ble utnevnt senator på livstid.
| Liliana Segre | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 10. sep. 1930 (93 år)Milano[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Trieste | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Republikken Italias fortjenstorden Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2020) Ambrogino d'oro | ||
President Sergio Mattarella utnevnte henne til senator 19. januar 2018, på dagen 80 år etter at fascistene innførte rasistiske lover i Italia. Segre hadde tidligere ikke arbeidet som politiker. Hun ledet etableringen av en parlamentarisk kommisjon mot hat, rasisme og antisemittisme, kjent som Segre-kommisjonen. Hun og faren forsøkte å flykte til Sveits i desember 1943 og ble avvist av sveitsiske myndigheter. De ble da arrestert av italienske myndigheter og overlatt til tyskerne som deporterte dem til Auschwitz, der hun unnslapp seleksjon til gasskammeret. Besteforeldrene ble sendt til Auschwitz og drept. Av 733 italienske barn som ble deportert til Auschwitz overlevde omkring 25. Segre ble overført til Ravensbrück da Auschwitz ble stengt i krigens sluttfase. Etter krigen snakket hun ikke offentlig om opplevelsene inntil 1990 da hun engasjerte seg i å formidle kunnskap om holocaust på skoler og i offentligheten. Hun ble da et sentralt tidsvitne i Italia. Etter at hun engasjerte seg offentlig i politiske og sosiale spørsmål, særlig i forbindelse med Segre-kommisjon, ble hun jevnlig utsatt for trusler fra høyreradikale grupper og hun har konstant politibeskyttelse. I Roma og Milano har det vært demonstrasjoner til støtte for Segre. Matteo Salvini fordømte truslene mot Segre og gikk sammen med Forza Italia mot opprettelsen av Segre-kommisjonen, og avsto fra å stemme da saken var oppe i parlamentet. Segre var forbauset over motstanden mot en kommisjon hvis formål hun trodde alle ville slutte opp om. Vatikanet var opprørt over de konservative politikernes holdning. Segre fikk stående applaus i parlamentet, mens noen konservative politikere demonstrativt ble sittende. Hun er innehaver av Republikken Italias fortjenstorden.[2][3][4][5][6][7]
-
Liliana med faren Alberto -
Segre i 1943, det året hun ble deportert til Auschwitz -
Snublestein for Alberto Segre, Liliana Segres far, corso Magenta i Milano -
Segre (til høyre), president Sergio Mattarella (til venstre), 2019
.jpg)
Referanser rediger
- ^ Treccani-leksikonet online, besøkt 21. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «This Holocaust survivor receives 200 threats a day. Now she needs police protection». CNN. 7. november 2019. Besøkt 9. november 2019.
- ^ Horowitz, Jason (8. november 2019). «Holocaust Survivor Is Swept Up in Italy’s Storm of Vitriol». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 9. november 2019. «Ms. Segre, who at 13 was deported to Auschwitz, where Nazis killed much of her family, received a police escort this week after the Milan police determined that anti-Semitic messages and language — much of it online and some of it expressing outrage at her creation of a parliamentary commission to investigate hate and racism — constituted a threat.»
- ^ https://www.bbc.com/news/world-europe-50329597
- ^ Giuffrida, Angela (7. november 2019). «Italian Holocaust survivor given police escort after far-right threats». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. november 2019. «The attacks have increased since her proposal to establish a parliamentary commission to combat racism, antisemitism and incitement to hatred was passed by the government last week. Animosity towards Segre, 89, was amplified after the far-right parties, the League and Brothers of Italy, as well as Silvio Berlusconi’s Forza Italia, refused to back the proposal, sparking fury from the Vatican and Rome’s Jewish community.»
- ^ «Antisemitismo e odio razziale, Segre: "Amareggiata e sorpresa, mia proposta etica e non politica"». Repubblica.it (italiensk). 31. oktober 2019. Besøkt 9. november 2019.
- ^ https://www.repubblica.it/politica/2019/10/31/news/commissione_segre_parolin_e_dureghello_l_astensione_preoccupa_-239949819/