Likestillingsparadokset
Innen psykologi og samfunnsforskning er likestillingsparadokset kjønnsforskjeller i personlighet og yrkesvalg er større i mer kjønnslikestilte land er.
Eksempler på forskjeller som øker jo mer likestilte land blir, er kjønnforskjeller i score på femfaktormodellen, mørke triadetrekk, selvtillit, depresjon, personlige verdier og enkelte yrkes- og utdanningsvalg. Dette fenomenet er tilsynelatende paradoksalt fordi man forventer at forskjellene ville bli redusert etter hvert som land blir mer likestilte.[1][2]
Ulike forklaringer på paradokset er blitt foreslått. Noen forskere antyder at flere stereotyper og kjønnede forventninger i mer likestilte land kan være bakenforliggende årsaker, og at kvinner i mindre utviklede land har større sannsynlighet for å velge realfag, basert på det økte behovet for sikkerhet og god lønn. Andre hypoteser er at dypt forankrede og iboende kjønnsforskjeller er mindre tilbakeholdte, og kan lettere materialiseres i likestilte land.[3][4]
Referanser
rediger- ^ Fors Connolly, Filip; Goossen, Mikael; Hjerm, Mikael (1. juli 2020). «Does Gender Equality Cause Gender Differences in Values? Reassessing the Gender-Equality-Personality Paradox». Sex Roles. 83 (1): 101–113. doi:10.1007/s11199-019-01097-x.
- ^ «Are Women More Emotional Than Men? | Psychology Today». www.psychologytoday.com (på engelsk). Besøkt 7. mai 2023.
- ^ Breda, Thomas; Jouini, Elyès; Napp, Clotilde; Thebault, Georgia (8. desember 2020). «Gender stereotypes can explain the gender-equality paradox». Proceedings of the National Academy of Sciences. 117 (49): 31063–31069. Bibcode:2020PNAS..11731063B. PMC 7733804 . PMID 33229558. doi:10.1073/pnas.2008704117.
- ^ Balducci, Marco (2023). «Linking gender differences with gender equality: A systematic-narrative literature review of basic skills and personality». Frontiers in Psychology. 14. PMID 36874846. doi:10.3389/fpsyg.2023.1105234.