Femfaktormodellen
Femfaktormodellen, eller femfaktormodellen for personlighetstrekk (ofte referert til som The Big Five) er en psykologisk teori som antar at individers personlighet kan forstås og beskrives ved hjelp av fem overordnete oppsummerende dimensjoner (domener) som 30 underliggende trekk (fasetter) ordnes inn under, fordelt på de fem domenene. Modellen er den teorien innen personlighetspsykologi som har fått mest oppmerksomhet og støtte de siste[når?] to tiårene,[1] med sine fem oppsummerende dimensjoner: Åpenhet for erfaring, planmessighet, ekstroversjon, medmenneskelighet og nevrotisisme. Femfaktormodellen antar i tillegg at alle mennesker grunnleggende deler noen bestemte felles egenskaper (trekk) som man kan ha i større eller mindre grad. Et trekk innenfor teorien forstås som en egenskap ved individet som får det til å handle på en bestemt måte i bestemte situasjoner som er relativt stabilt over lengre tid. Femfaktormodellen blir ofte brukt i grunnstammen til personlighetstester[2].
Teoriens utvikling rediger
Femfaktormodellen er basert på en kombinasjon av den leksikalske hypotese og den statistiske hypotese innen personlighetspsykologi.[3] Den leksikalske hypotesen sier at «alle viktige individuelle forskjeller har blitt innbakt i det naturlige språket».[4] Det vil si at den måten mennesker snakker om seg selv og hverandre på avspeiler hvilke trekk som går igjen som viktige i språket og dermed også i realiteten er viktige personlighetstrekk. Allport og Odbert gjennomgikk i 1930-årene ordbøker og fant cirka 150 000 oppføringer av ulike adjektiver for menneskelige trekk, som de reduserte til 17 953 unike beskrivende ord i det engelske språket.[3] Disse adjektivene ble igjen inndelt i kategoriene Stabile trekk som sikker og intelligent, Forbigående tilstander, aktiviteter og humør som handlingsrettet og glad, Sosiale evalueringer som sjarmerende og irriterende og Metaforiske, fysiske og tvilsomme beskrivelser som produktiv og å lene seg på andre. Catell videreutviklet Stabile trekk-delen av taksonomien til Allport og Odbert ved å redusere alle adjektivene til 171 grupper av ord han mente hørte naturlig sammen. Deretter fortsatte han å ekskludere og inkludere ord som hørte sammen slik at han endte opp med 35 grupper. Fiske fulgte opp med å kjøre en faktoranalyse på 22 av Catells grupper hvor han fant en famfaktorstruktur. Faktoranalyse er basert på den statistiske hypotese som innebærer at man lar mange mennesker gi seg selv en skåre på hvorvidt et ord beskriver dem selv, for deretter å kunne se hvilke ord som tenderer til å opptre sammen[5]. Mange replikasjoner har senere funnet støtte for en femfaktorstruktur ved bruk av faktoranalyse[3].
Evidens rediger
Det har vært utført krysskulturelle undersøkelser i ulike språk og samfunn som gir støtte til at personlighet kan beskrives og forstås ved hjelp av fem domener[6]. McCrae & Costa har utviklet en målemetode, NEO-PI-R (The neuroticism-extraversion-openness personality inventory reversed), for å kunne undersøke personligheten til et individ basert på Femfaktormodellen. NEO-PI-R består av en rekke utsagn man skal si hvor godt passer på en selv for å kunne måle ens personlighet på de fem oppsummerende domenene som representerer dimensjoner det er mulig å skåre mer eller mindre høyt på. Til sammen skal NEO-PI-R gi et bilde av hvordan personligheten til et individ ser ut på de ulike domenene. I et utviklingsperspektiv (jfr. utviklingspsykologi) kan man se at skåren på domenene Åpenhet for erfaring, Ekstroversjon og Nevrotisisme går noe ned med alderen, mens tilsvarende har man funnet at skåren på domenene Planmessighet og Medmenneskelighet går noe opp.
Selv om Femfaktormodellen er dominerende og har solid empirisk støtte, hersker det noe uklarhet om hvordan man skal oppsummere den såkalte femte dimensjonen, Åpenhet for erfaring. Åpenhet for erfaring har blant annet blitt kalt forstand, kultur, intelligens, forestillingevne, følsomhet, åpenhet og åpenhjertig innstilling. Det ser ut til at man ender opp så forskjellig på grunn av at man bruker ulike utvalg av ord og enten benytter den leksikalske eller den statistiske tilnærming for å utforske hvilken faktor man ender opp med[7].
En kritikk som har blitt reist blant annet av Jack Block mot Femfaktormodellen er at den mangler et teoretisk fundament og således er ateoretisk.[8] Man vet med andre ord at modellen kan beskrive ulike personligheter noenlunde konsistent, men man vet ikke hvorfor. I tillegg har det vist seg at selvrapporteringen som personlighetstester baserer seg på gjør at man ved å vite hva som er ønskelig kan svare ut ifra det, og dermed vil ikke ens «virkelige» personlighet nødvendigvis komme frem.[8] Personlighetstester har også generelt blitt kritisert for å favorisere visse egenskaper framfor andre, når det ikke nødvendigvis er relevant, for eksempel for en stilling i arbeidslivet.[9] Prediksjonsevnen til Femfaktormodellen har dessuten vist seg å være relativt lav for hvordan man vil prestere i for eksempel en fremtidig jobb etter å ha tatt en personlighetstest.[8]
Oversikt over femfaktormodellen rediger
Hvert enkelt domene i Femfaktormodellen har seks underliggende fasetter som det med NEO-PI-R er mulig å skåre mer eller mindre høyt på. For å få en personlighetsprofil som skal oppsummere ens personlighet, tar man gjennomsnittet av alle skårene på fasettene for å få skåren på domenene. Domenene med tilhørende fasetter (basert på Nordvik, 2009) er som følger:
Åpenhet for erfarings-fasettene (Openness)
- Fantasi (imagination)
- Estetikk (aesthetics)
- Følelser (feelings)
- Handlinger (actions)
- Ideer (ideas)
- Verdier (values)
Planmessighets-fasettene (Conscientiousness)
- Kompetanse (compentence)
- Orden (order)
- Plikttroskap (dutifulness)
- Prestasjonstreben (achievement-striving)
- Selvdisiplin (self-dicipline)
- Betenksomhet (deliberation)
Ekstroversjons-fasettene (Extraversion)
- Varme (warmth)
- Sosiabilitet (gregariousness)
- Selvmarkering (assertiveness)
- Aktivitet (activity)
- Spenningssøking (excitement seeking)
- Positive følelser (positive emotions)
Medmenneskelighets-fasettene (Agreeableness)
- Tillit (trust)
- Rettfremhet (straightforwardness)
- Altruisme (altruism)
- Føyelighet (compliance)
- Beskjedenhet (modesty)
- Følsomhet (tender-mindedness)
Nevrotisisme-fasettene (Neuroticism)
- Angst (anxiety)
- Fiendtlighet (angry hostility) måler i hvilken grad du vender verden mot deg, eller hvor mye sinne du bygger opp inne i deg i møte med omgivelsene. En person med mye fiendtlighet virker ikke nødvendigvis mye sur, for hvor vidt sinnet kommer til uttrykk, avhenger av graden av føyelighet.
- Depresjon (depression)
- Selvbevissthet (self-consciousness)
- Impulsivitet (impulsiveness)
- Sårbarhet (vulnerability)
Norske femfaktortester rediger
- Harald Engviks 5PFS, 5PFA og BFI
- Andreas Kolstøs B5-Plus (en tidligere versjon markedsføres som AB5)
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Larsen & Buss 2010: 77
- ^ Psykologtidsskriftet.no – Personlighetsinventoriet NEO PI-R: Klinisk validitet (Fagartikkel av Laila Eriksen Østbø. Publisert Vol 45, nummer 7, 2008, side 845-848. Besøkt 10. mars 2013)
- ^ a b c Larsen & Buss 2010: 78
- ^ Larsen & Buss 2010: 63
- ^ Larsen & Buss 2010: 65
- ^ Larsen & Buss 2010: 544-545
- ^ Larsen & Buss 2010: 81
- ^ a b c Personlighetstester viser ikke hvem du er Arkivert 2013-10-29, hos Wayback Machine. - forskning.no
- ^ Ingenting galt med å være introvert - aftenposten.no
Litteratur rediger
- Larsen, R. J. & Buss, D. M. (2010) Personality psychology. Domains of knowledge about human nature. New York: McGraw Hill
- Rolf Marvin Bøe Lindgren og Petter Schjerven (2020) Hvem er du? - hvordan forstår deg selv - og alle andre Vigmostad Bjørke ISBN 9788241953453
- Paul Moxnes (2016) Fasett-mennesket - Personlighet og rolle. Et utviklingsperspektiv Fagbokforlaget ISBN 9788245016673