Lessing-Othmer
Lessing-Othmer er et romaniseringssystem for mandarin utviklet av Ferdinand Lessing (1882–1961) og Wilhelm Othmer (1882–1934). Sinologen Richard Wilhelm benyttet også Wilhelm-Lessing'sches System som navn på systemet.
De tyske handelsfolkene i den kinesiske byen Tsingtau (pinyin: Qingdao) ville få i gang kurs i kinesisk skriftspråk. Wilhelm Othmer og Ferdinand Lessing, som virket ved Den tysk-kinesiske høyskole i byen (åpnet oktober 1909) stod for ledelsen av kursene. De benyttet da ikke det britiske Wade-Giles-systemet i sin undervisning, men utviklet – slik også andre tyske sinologer gjorde det – et eget system som svarte bedre til tyskeres bruk.
Tyske lærere i Kina vedtok i 1911 at Lessing-Othmer-systemet skulle være standards, og det ble dermed spredt og utbredt i Tyskland og i tysktalende kretser i Kina og annetsteds. Det kom i alminnelig bruk; for eksempel benyttet Hermann Bohner seg av Lessing-Othmer-systemet i sitt transkripsjonsarbeid. Senere gikk systemet ut av bruk.
Litteratur rediger
- Ferdinand Lessing, Wilhelm Othmer: Lehrgang der nordchinesischen Umgangssprache. Teil 1 in 2 Bänden. Tsingtau: Deutsch-Chinesische Druckerei und Verlagsanstalt, 1912. (Engelsk versjon: Ferdinand Lessing, Wilhelm Othmer: Manual of the mandarin language. Shanghai [u.a.]: Kelly & Walsh, 1914)
- Ching-yü Chow, Wilhelm Chan: Proben chinesischer Literatur- und Umgangssprache, im Orig. Text mit deutscher u. engl. Übers., sowie in Umschrift nach Lessing-Othmer u. d. System d. Association phonétique internationale auf Schallplatten gesprochen od. gesungen. Unter Leitg von Wilhelm Schüler. Sperlings Phonotek, Nr. 14055-14060, Stuttgart: O. Sperling, 1929