Må ikke forveksles med Lepsøy i Søre Øyane i Bjørnafjorden kommune.

Lepsøya er ei øy i Ålesund kommune. Den er den sørligste øya i øygruppen Nordøyane, som ligger nord for Ålesund by på sunnmørskysten mellom Haramsfjorden og Vigrafjorden. Øya er forbundet med fastlandet med Lepsøybrua som åpnet 18. desember 2021. Tidligere gikk det ferge over Lepsøyrevet og hurtigbåt til Ålesund (ca. 40 min.). Lepsøybrua er en del av Nordøyvegen som er ventet å stå ferdig i sin helhet i løpet av 2022.[2]

Lepsøya
Lepsøy sett fra Lausundholmen.jpg
Bildet er tatt over Lausundholmen
Geografi
PlasseringSunnmøre
Øygruppe Nordøyane
Areal 12,1 km²
Bredde 3 kilometer
Høyeste punktGoaldet (490 moh)
FylkeMøre og Romsdal
LandNorge Norge
Demografi
Befolkning321 [1]
Posisjon

Lepsøya
62°37′25″N 6°10′35″Ø

Lepsøya 2012
Lepsøya 2013 med Goaldet

SamfunnRediger

Samfunnet er i stor grad bygget opp rundt jordbruk. Tidligere livnærte også fastboende seg av fiske.

Øya har skole med SFO, barnehage og butikk.

HistorieRediger

Det er delte meninger om hva som er opphavet til navnet på øya, noen tror at fjellet het Laupen og at bare toppen het Goaldet. Det var vanlig at øya fikk navn etter fjellet, det vil si Laupsøy. Siden har navnet blitt forandret til det vi kjenner det som i dag.[3]

Spor av bosettingRediger

Det har vært bosettinger på Lepsøy i noen tusen år. Det er funnet spor fra steinalder, bronsealder og jernalder.[4] Noen av de eldste gårdene på øya er Farstad på sørvest-siden og Rønstad litt lenger nord. Sør og øst for Farstad ligger gårdene Lausund og Kjerstad. Alle disse fire gårdene skriver seg fra tiden 500 - 700 e. Kr.

FyrstasjonRediger

Det ble bygget et fyr på Høgeberga i 1880, men dette stod for lavt. I 1918 ble fyrstasjonen flyttet opp til Hellevik. Dette ble i 1988 erstattet av fyrlykt.[5]

NaturRediger

DyrelivRediger

På øya finnes en større hjortestamme og mange fuglearter.

GeografiRediger

I likhet med de andre øyene i området har Lepsøya bratte klipper som stuper ned i havet mot nord og vest. I sør og øst er øya flatere og det er her det meste av bebyggelsen finnes. Fjellformasjonen Bryggja i nord-vest deler dønningene fra havet inn mot Haramsfjorden og Vigrafjorden. Videre sør ligger fjellet Storhaugen (289 moh.). Terrenget er noe flatere før det reiser seg mot øyas høyeste fjell, Goaldet, som strekker seg 490 moh. Like nord for toppen ligger det lille tjernet Kortjørna. Sør for Goaldet ligger en stor slette som er benyttet til dyrket mark sammen med områdene på østsiden.

I sør-øst er det flatt, og fjellet tar av for nordavinden slik at det er lunt. Det meste av området er dyrket, rundt Kjerstad vokste det i gammel tid noe skog. På Kjerstad ligger også fergekaia med ferge til fastlandet. Fergen driftes av ferjesambandet Skjeltene–Lepsøya–Haramsøya. Videre sør-øst ligger de små øyene Lausundholmen, Lisjelauka, Lauka og Hestøya. Alle øyene med unntak av Lisjelauka har vært bebodd i gammel tid.[4]

I sundet mellom Lepsøya og fastlandet ligger Lepsøyrevet; dybden her er stort sett bare 5-9 meter. Det er i nyere tid mudret opp en skipslei gjennom revet.

HellereRediger

På sørvestsiden under berghammerne Måsehamrana ligger gården Rønstad. Nord for denne gården ligger det flere hellere langs fjellet:

  • Rønstadhelleren er den største og mest kjente av hellerne. Den ligger omkring 3 km. nord for gården Rønstad. Helleren går 76 meter innover i berget.[4]
  • Sjøhelleren (27 meter lang), ligger nordvest for Gylta. Denne ligger så nært havet at bølgene slår inn over den.
  • Øvre Sjøheller (50 meter lang), ligger litt høyere enn Sjøhelleren.
  • Duehelleren (11 meter lang), ligger i Rået.
  • Grøtet (25 meter lang), ligger i Rået.
  • Kyrhelleren (5 meter lang), ligger ved Veggen

På nordsiden av øya finnes blant annet hellerne Karihola, Sætshelleren og Svartholet.

ReferanserRediger

  1. ^ Statistikkbanken
  2. ^ «Fv. 659 Nordøyvegen». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 28. desember 2019. Besøkt 6. februar 2020. 
  3. ^ Krogsæter, Johan (1995). Stadnamn frå Sunnmøre: ei artikkelsamling. Ålesund: Nytt i ukas forl. s. 81. ISBN 8291024030. 
  4. ^ a b c Rogne, M. (1947). Haram bygdebok. Aalesund : Sunnmørspostens tr. 
  5. ^ «Hellevik fyrstasjon». fyr.no. Norsk Fyrhistorisk Forening. Besøkt 16. oktober 2021. 

Eksterne lenkerRediger