Leinsterboken

Leinsterboken (irsk Lebor Laignech) er et irsk middelaldermanuskript fra rundt 1160 som i dag blir oppbevart på Trinity College i Dublin. Her er det katalogisert som MS H 2.18 (cat. 1339). Manuskriptet var tidligere kjent som Lebor na Nuachongbála («Nuachongbáil-boken»), en henvisning til et kloster som i dag er kjent som Oughaval. En del fragmenter av boken, eksempelvis Tallaght-martyrologien, er i dag i samlingen til University College Dublin, Irlands største universitet.

Foliark 53 av Leinsterboken

Datering og opphav

Manuskriptet er et sammensatt verk og mer enn en skriver synes å ha vært ansvarlig for produksjonen. Den fremste kompilatoren og skriveren var antagelig Áed Ua Crimthainn, som var abbed ved klosteret til Tír-Dá-Glas ved Shannon, i dag Terryglass i grevskapet Tipperary, og den siste abbeden fra dette klosteret som vi har nedtegnelser om. Interne bevis fra manuskriptet i seg selv bærer vitne til Áeds involvering. Hans signatur kan bli lest på folioark 32r (side 313):

Aed mac meic Crimthaind ro scrib in leborso 7 ra thinoil a llebraib imdaib («Áed Húa Crimthaind skrev denne bok og samlet den fra mange bøker»).

I en bokstav kopiert av en senere skriver i bunnmargen (side 288) adresserer biskopen av Kildare, Finn mac Gormáin (død 1160), ham som en mann av lærdom (fer léiginn) for overkongen av Leth Moga, coarb (comarbu, bokstavelig «etterfølger») av Colum mac Crimthainn, og den fremste lærde (prímsenchaid) av Leinster. En alternativ teori ble fremmet av filologen Eugene O'Curry som foreslo at det faktisk var Finn mac Gormáin som skrev eller samlet stoffet til boken for Áed.

Manuskriptet ble produsert av Aéd og en del av hans elever over en lang tidsperiode mellom 1151 og 1224. Fra annalene nedtegnet i manuskriptet er det mulig å stadfeste at det ble skrevet mellom 1151 og 1201, hvor det meste av manuskriptet må ha bli ferdiggjort på 1160-tallet. Da Terryglass brant ned i 1164 må manuskriptet ha bli ferdiggjort ved en annen skrivestue et annet sted. Antatte steder kan være Stradbally (Laois) og Clonenagh (også i Laois), bostedet til Uí Chrimthainn (se nedenfor).

Eugene O'Curry har foreslått at manuskriptet kan ha blitt bestilt av Diarmaid Mac Murchadha (død 1171), konge av Leinster, som hadde en festning (dún) i Dún Másc, i nærheten av Oughaval (An Nuachongbáil). Dún Másc ble gitt videre fra Diarmaid Mac Murchadha og til normanniske Strongbow, fra Strongbow til hans datter Isabel, fra Isabel til jarlene av Pembroke, og derfra videre nedover generasjonene gjennom deres slektslinje. Da Meiler fitz Henry på 1100-tallet etablerte et augustinsk nonnekloster i grevskapet Laois ble Oughaval inkludert i de landområder som ble gitt til dette klosteret.

Historie

Side 55 av Leinsterboken, svarthvitt bilde.

Ingenting er kjent om manuskriptets beliggenhet i det neste århundret eller så etter at det var blitt ferdigstilt, men på 1300-tallet dukket det opp ved Oughaval. Det kan ha blitt oppbevart i prestegården i de mellomliggende årene.

Leinsterboken har sitt nåværende navn takket være John O'Donovan (død 1861), som ga den navnet grunnet de sterke assosiasjonene til dens tekstinnhold med provinsen Leinster, og til Robert Atkinson som adopterte det da han utga en litografisk faksimileutgave av det.

Det er imidlertid i dag generelt akseptert at manuskriptet var opprinnelig kjent som Lebor na Nuachongbála, det vil si «Noghoval-boken», i dag Oughaval i Laois i nærheten av Stradbally. Dette ble fastslått av den irske forskeren Richard Irvine Best, som hadde observert at flere korte avsnitt fra Leinsterboken var sitert i et tidlig manuskript fra 1600-tallet skrevet av sir James Ware (død 1666), en tidlig irsk historiker, og som ble funnet under noen bokhyller i British Library i London. Dette manuskriptet har katalognummer Add. MS 4821. Disse utdragene et tilskrevet «Noghoval-boken» og ble skrevet på en tid da Ware oppholdt seg ved Ballina (Ballyna) i grevskapet Kildare under vertskapet av Rory (Roger) O'Moore, titulær konge av Laois. Dennes familie, O'Moorene (Ó Mhorda), hadde vært herrer av Noghoval siden tidlig på 1400-tallet, om ikke enda tidligere, og det var sannsynligvis med deres hjelp av Ware fikk tilgang til manuskriptet. Saken med identifiseringen med det manuskriptet som i dag er kjent som Leinsterboken er antydet ved forbindelsen med Rorys familie med Uí Chrimthainn, coarb av Terryglass; hans bestefar hadde en pantegjeld på Clonenagh, hjemmet til Uí Chrimthainn.

Bests forslag er støttet av bevis fra et manuskript på Royal Irish Academy i Dublin, også fra tidlig på 1600-tallet. Som Rudolf Thurneysen bemerket, skriveren kopierte flere tekster fra Leinsterboken, identifiserte sin kilde som «Leabhar na h-Uachongbála», formodentlig for Leabhar na Nuachongbála («Noughaval-boken»). For det tredje, på 1300-tallet ble Leinsterboken lokalisert på Stradbally i Laois, stedet for en kloster som opprinnelige var kjent som Nuachongbáil «av den nye bosetning» (Noughaval) og senere som Oughaval.

Innhold

Manuskriptet har 187 blader, hver på omtrentlig 33 cm x 23 cm. Et notat i manuskriptet antyder at så mange som 45 blader har gått tapt. Boken, en omfattende kompilasjon, er en av de viktigste kildene til middelalderens irske litteratur, genealogi og mytologi, og inneholder blant annet tekster som Lebor Gabála Érenn («Boken om erobringen av Irland»), den mest komplette versjonen av Táin Bó Cuailnge («Krøttertyveriet i Cooley»), Dindsenchas og en irsk oversettelse og tilpasning av De excidio Troiae Historia, et latinsk verk om Trojakrigen, og før den ble skåret og skilt fra hovedboken var også Tallaght-martyrologien en del av manuskriptet.

En skjønnsom, diplomatikkutgave ble utgitt av Dublins institutt for avanserte studier i seks bind i løpet av en periode på 29 år.

Litteratur

Utgaver

• Atkinson, Robert: The Book of Leinster, sometimes called the Book of Glendalough. Dublin, 1880. 1-374. Faksimileutgave
• Book of Leinster, red. R. I. Best, Osborn Bergin, M. A. O'Brien og Anne O'Sullivan (1954–1983). The Book of Leinster, formerly Lebar na Núachongbála. 6 bind Dublin: DIAS. Tilgjengelig fra CELT: bind 1 (ss. 1-260), bind 2 (ss. 400-70), bind 3 (ss. 471-638, 663), bind 4 (ss. 761-81 og 785-841), bind 5 (ss. 1119-1192 og 1202-1325). Diplomatisk utgave.

Sekundære kilder

• Hellmuth, Petra S. (2006): «Lebor Laignech» i: Koch, John T.: Celtic Culture. A Historical Encyclopedia. 5 bind. Santa Barbara, Denver and Oxford: ABC Clio. ss. 1125-1126.
• Ní Bhrolcháin, Muireann (2005): «Leinster, Book of» i: Duffy, Seán: Medieval Ireland. An Encyclopedia. New York and Abingdon: Routledge. ss. 272–274.
• Ó Concheanainn, Tomás (1984): «LL and the Date of the Reviser of LU» i: Éigse 20: ss. 212–25.
• O'Sullivan, William (1966): «Notes on the Scripts and Make-Up of the Book of Leinster» i: Celtica 7: ss. 1–31.

Eksterne lenker

• Innholdet til Leinsterboken
• Oversettelse via Yahoo!
• Tekst på irsk: bokbindene 1, 2, 3, 4 & 5 hos CELT