Leif Jensson

norsk journalist og programleder (1899–1948)

Leif Jensson (1899–1948) var en norsk radiojournalist og forfatter. Spesielt ble han kjent over store deler av landet under krigsdagene i mai 1940 da han ledet de siste frie radiosendingene i Norge. Han virket som programredaktør i NRK Nordland i Bodø og dets forgjengere fra 1931 til sin død.

Leif Jensson
Født13. apr. 1899Rediger på Wikidata
Christiania
Død18. apr. 1948Rediger på Wikidata (49 år)
BeskjeftigelseJournalist, forfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Familiebakgrunn

rediger

Jensson ble født 13. april 1899 på Frogner i Kristiania som sønn av Ole Andreas Jensson og Marie Ovidia Mathea, født Farstad. Han var lærer, og begge var fra Nordland. Leif var den yngste av fire søsken.[1]

Liv og virke

rediger

Fra august 1929 var Jensson leder for avisen Østlendingens lokalkontor på Kongsvinger.[2]

 
Sentrale deler av Bødø ligger i ruiner etter bombeangrepene i mai 1940.

Den 15. februar 1931 åpnet Bodøs lokalradio under Kringkastingsselskapet, hvor Jensson ble ansatt som programsekretær som den første i Nordland. Han ble kjent for sine radioreportasjer med rike miljøskildringer.[3] Etter at NRK ble opprettet i 1933 ble Kringkastingsselskapet overtatt av det nye selskapet, og Jensson fortsatte som leder av lokalstasjonen. Senere ble denne kjent som NRK Nordland.[4]

Under andre verdenskrig

rediger

Under det tyske angrepet på Norge i 1940 ble NRKs stasjon i Oslo overtatt av tyske styrker allerede på formiddagen den 9. april. Dermed måtte de lokale radiostasjonene raskt arbeide selvstendig.[5] Under denne tiden er kringkasteren i Bodø bare én av tre frie i landet.[6]

Kringkasteren i Bodø forsøker å holde sendingene i gang store deler av døgnet. I begynnelsen ble det spilt mye musikk, men snart blir journalister fra lokalavisene engasjert. Senere får Jensson i gang samarbeid med kringkasteren i Tromsø. Det ble opprettet daglige møter over kringkastingskanalen mellom Vigra kringkaster, Tromsø kringkaster og Finnmark kringkaster[7]. I tillegg ble folk som evakuert sørfra bedt om å stille opp, blant dem var Arne Ording som laget utenrikskronikker og Anders Platou Wyller hadde kulturelle innslag, andakter og barneprogrammer.[5] Med dette ble kringkasteren i Bodø et senter i den frie radioformidlingen, der også norske myndigheter sendte ut ordrer og meddelelser. Den 1. mai ble det hold et festprogram der blant annet lagtingspresident Andreas Moan hold festtale.[8] Disse radiosendingene ble introdusert under kjenningsmelodien Alt for Norge av Allan Johansson.[9]

For å kunne formidle nyheter fra utlandet ble det satt opp en lyttestasjon på Rønvikfjellet rett over byen. Spesielt nyheter fra Sverige og Storbritannia ble formidlet videre over kringkasteren.[5] Lokalet til radiostasjonen i byen lå utsatt til for luftangrep. Til beskyttelse ble den kamuflert, dekket av sandsekker og et sandlag på 1,5 meter ble lagt over taket. I tillegg ble det bygget en kopi av radiostasjonen på en myr et stykke utenfor byen, slik at bombeflyene skulle bli narret til å slippe bombene sine der. Kampene på Bodøhalvøya startet 30. april og utover i maidagene ble bombeangrepene mer og mer hyppige, spesielt var det engelske styrker i byen som var mål fort toktene. Den 20. mai kom et større angrep som fikk de fleste av byens innbyggere til å evakuere, radiosendingene ble også avbrutt flere ganger av flyalarm.[8]

På ettermiddagen den 27. mai ble Bodø utsatt for kraftig bombing, der store deler av byen ble lagt i ruiner. Imidlertid ble radiostasjonen ikke ødelagt, sannsynligvis på grunn av kamufleringen.[10] På kvelden greide to teknikere å starte senderen, til tross for skader som hadde oppstått. Jensson ville imidlertid ikke fortsette med radiosendinger fordi han fryktet at det ville provosere frem flere bombeangrep.[11] Etter kapitulasjonen kom radiosendingene fra Bodø igang igjen den 19. juni, men da under okkupantenes ledelse.[4] Under frigjøringen i mai 1945 var Jensson i Oslo og var med i den gruppen som Olav Midttun og Odd Hølaas hadde dannet for å forberede overtagelsen av NRK[12]. Allerede 7. mai foretok han intervjuer fra en reportasjebil på Karl Johans gate [13].

Etter krigen

rediger

I 1946 ble Jensson ansatt som programsekretær for underholdningsstoffet i NRK.[14] Det meste av sitt voksne liv tilbrakte Jensson i Bodø. Under en reise sør i landet ble han syk i Trondheim på vei nordover, og døde kort tid etter.

Forfatterskap

rediger

Jensson skrev to bøker under pseudonymet Leif Ytteren. Disse var Trollfjell – Nordland i sagn og virkelighet[15] og barneboken Krig og fred i Tostrups gate[16][17]. Krig og fred i Tostrups gate bygger på virkelige hendelser og byr på nokså nøyaktige topografiske skildringer.[18] Boken Trollfjell bygger på gamle sagn som han dikter videre på. Her er nordlandsfjell som Blåmannen, Vågakallen, Hestmannen, De syv søstre, Lekamøya og flere andre personifisert i en dramatisk hendelse. Som Leif Ytteren bidro han også med novellen «Med 'juksa' på Lofothavet» i antologien Hav og jøkel (1944).[19]

Utmerkelser og æresbevisninger

rediger

Den 1. juli 1947 ble Jensson tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[20][21] I Bodø har Leif Jenssons plass fått navn etter ham.

Referanser

rediger
  1. ^ «Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad – Leif Jensson». Riksarkivaren. Besøkt 20. desember 2016. 
  2. ^ Skjegstad, A. (1902-1988) (1976). Østlendingen: 1901-5. januar-1976. Elverum. s. 54. ISBN 8271040162. 
  3. ^ Billy Jacobsen og Per Bjørn Pedersen. «Leif Jensson». Nordland fylkeskommune. Arkivert fra originalen 18. oktober 2016. Besøkt 19. desember 2016. 
  4. ^ a b «Ring, ring – fra telegraf til mobiltelefon – Bodøs telekommunikasjonshistorie 1867 – 1945» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. desember 2016. Besøkt 19. desember 2016. 
  5. ^ a b c Coldevin, Axel (1966). Bodø by 1816-1966. Bodø: [s.n.] s. 421. 
  6. ^ Stein Sneve. «Dødelig ventetid». Avisa Nordland. Besøkt 20. desember 2016. 
  7. ^ Conradi, Katrine (1974). Kringkasting i krig: regjeringen Nygaardsvolds informasjonstjeneste, 9. april - 7. juni 1940. Oslo: Eget forlag. Conradi. s. 71. 
  8. ^ a b Coldevin, Axel (1966). Bodø by 1816-1966. Bodø: [s.n.] s. 422. 
  9. ^ Engvig, Olaf T. (1999). «Komponisten og pianisten Allan Johansson». St. Hallvard. Oslo: Oslo Byes Vel. Vol. 77 (Nr. 1): 4-25. 
  10. ^ Coldevin, Axel (1966). Bodø by 1816-1966. Bodø: [s.n.] s. 423-424. 
  11. ^ Coldevin, Axel (1966). Bodø by 1816-1966. Bodø: [s.n.] s. 429-430. 
  12. ^ Midttun, Olav (1883-1972) (1971). Livsminne. Oslo: Samlaget. s. 165. 
  13. ^ Dahl, Hans Fredrik (1939-) (1999). "Dette er London": NRK i krig 1940-1945. [Oslo]: Cappelen. s. 336. ISBN 8202185777. 
  14. ^ Dahl, Hans Fredrik (1939-) (1999). Over til Oslo: NRK som monopol 1945-1981. Oslo: Cappelen. s. 65. ISBN 8202176441. 
  15. ^ Ytteren, Leif (1944). Trollfjell: Nordland i sagn og virkelighet. Oslo: Tell. 
  16. ^ Ytteren, Leif (1944). Krig og fred i Tostrups gate. Oslo: Tell Forlag. 
  17. ^ Skikkelige Skarpsno; Aftenposten, 20.10.2011
  18. ^ Lund, Anne (1999). «'Gavnlige og morende Fortællinger' : litteratur for barn og ungdom». Byminner : tidsskrift for Oslo museum (1): 17–25. 
  19. ^ Hav og jøkel. Oslo: Tell forl. 1944. 
  20. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». Det norske kongehus. Besøkt 20. desember 2016. 
  21. ^ «Påskjønnet kringkastingsmann». Sarpsborg Arbeiderblad 5. juli 1947. Sarpsborg. 1947. s. 6. 

Eksterne lenker

rediger