Wikipedia

Leif Jensson

Leif Jensson (født 13. april 1899 i Kristiania, død 18. april 1948) var en norsk radiojournalist og forfatter. Spesielt ble han kjent over store deler av landet under krigsdagene i mai 1940 da han ledet de siste frie radiosendingene i Norge. Han virket som programredaktør i NRK Nordland i Bodø og dets forgjengere fra 1931 til sin død.

Leif Jensson
Født13. apr. 1899Rediger på Wikidata
Christiania
Død18. apr. 1948Rediger på Wikidata (49 år)
BeskjeftigelseProgramredaktør i NRK
NasjonalitetNorge

Familiebakgrunn rediger

Jensson ble født 13. april 1899 på Frogner i Kristiania som sønn av Ole Andreas Jensson og Marie Ovidia Mathea, født Farstad. Han var lærer, og begge var fra Nordland. Leif var den yngste av fire søsken.[1]

Liv og virke rediger

Fra august 1929 var Jensson leder for avisen Østlendingens lokalkontor på Kongsvinger.[2]

 
Sentrale deler av Bødø ligger i ruiner etter bombeangrepene i mai 1940.

Den 15. februar 1931 åpnet Bodøs lokalradio under Kringkastingsselskapet, hvor Jensson ble ansatt som programsekretær som den første i Nordland. Han ble kjent for sine radioreportasjer med rike miljøskildringer.[3] Etter at NRK ble opprettet i 1933 ble Kringkastingsselskapet overtatt av det nye selskapet, og Jensson fortsatte som leder av lokalstasjonen. Senere ble denne kjent som NRK Nordland.[4]

Under andre verdenskrig rediger

Under det tyske angrepet på Norge i 1940 ble NRKs stasjon i Oslo overtatt av tyske styrker allerede på formiddagen den 9. april. Dermed måtte de lokale radiostasjonene raskt arbeide selvstendig.[5] Under denne tiden er kringkasteren i Bodø bare én av tre frie i landet.[6]

Kringkasteren i Bodø forsøker å holde sendingene i gang store deler av døgnet. I begynnelsen ble det spilt mye musikk, men snart blir journalister fra lokalavisene engasjert. Senere får Jensson i gang samarbeid med kringkasteren i Tromsø. Det ble opprettet daglige møter over kringkastingskanalen mellom Vigra kringkaster, Tromsø kringkaster og Finnmark kringkaster[7]. I tillegg ble folk som evakuert sørfra bedt om å stille opp, blant dem var Arne Ording som laget utenrikskronikker og Anders Platou Wyller hadde kulturelle innslag, andakter og barneprogrammer.[5] Med dette ble kringkasteren i Bodø et senter i den frie radioformidlingen, der også norske myndigheter sendte ut ordrer og meddelelser. Den 1. mai ble det hold et festprogram der blant annet lagtingspresident Andreas Moan hold festtale.[8] Disse radiosendingene ble introdusert under kjenningsmelodien Alt for Norge av Allan Johansson.[9]

For å kunne formidle nyheter fra utlandet ble det satt opp en lyttestasjon på Rønvikfjellet rett over byen. Spesielt nyheter fra Sverige og Storbritannia ble formidlet videre over kringkasteren.[5] Lokalet til radiostasjonen i byen lå utsatt til for luftangrep. Til beskyttelse ble den kamuflert, dekket av sandsekker og et sandlag på 1,5 meter ble lagt over taket. I tillegg ble det bygget en kopi av radiostasjonen på en myr et stykke utenfor byen, slik at bombeflyene skulle bli narret til å slippe bombene sine der. Kampene på Bodøhalvøya startet 30. april og utover i maidagene ble bombeangrepene mer og mer hyppige, spesielt var det engelske styrker i byen som var mål fort toktene. Den 20. mai kom et større angrep som fikk de fleste av byens innbyggere til å evakuere, radiosendingene ble også avbrutt flere ganger av flyalarm.[8]

På ettermiddagen den 27. mai ble Bodø utsatt for kraftig bombing, der store deler av byen ble lagt i ruiner. Imidlertid ble radiostasjonen ikke ødelagt, sannsynligvis på grunn av kamufleringen.[10] På kvelden greide to teknikere å starte senderen, til tross for skader som hadde oppstått. Jensson ville imidlertid ikke fortsette med radiosendinger fordi han fryktet at det ville provosere frem flere bombeangrep.[11] Etter kapitulasjonen kom radiosendingene fra Bodø igang igjen den 19. juni, men da under okkupantenes ledelse.[4] Under frigjøringen i mai 1945 var Jensson i Oslo og var med i den gruppen som Olav Midttun og Odd Hølaas hadde dannet for å forberede overtagelsen av NRK[12]. Allerede 7. mai foretok han intervjuer fra en reportasjebil på Karl Johans gate [13].

Etter krigen rediger

I 1946 ble Jensson ansatt som programsekretær for underholdningsstoffet i NRK.[14] Det meste av sitt voksne liv tilbrakte Jensson i Bodø. Under en reise sør i landet ble han syk i Trondheim på vei nordover, og døde kort tid etter.

Forfatterskap rediger

Jensson skrev to bøker under pseudonymet Leif Ytteren. Disse var Trollfjell – Nordland i sagn og virkelighet[15] og barneboken Krig og fred i Tostrups gate[16][17]. Krig og fred i Tostrups gate bygger på virkelige hendelser og byr på nokså nøyaktige topografiske skildringer.[18] Boken Trollfjell bygger på gamle sagn som han dikter videre på. Her er nordlandsfjell som Blåmannen, Vågakallen, Hestmannen, De syv søstre, Lekamøya og flere andre personifisert i en dramatisk hendelse. Som Leif Ytteren bidro han også med novellen «Med 'juksa' på Lofothavet» i antologien Hav og jøkel (1944).[19]

Utmerkelser og æresbevisninger rediger

Den 1. juli 1947 ble Jensson tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[20][21] I Bodø har Leif Jenssons plass fått navn etter ham.

Referanser rediger

  1. ^ «Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad – Leif Jensson». Riksarkivaren. Besøkt 20. desember 2016. 
  2. ^ Skjegstad, A. (1902-1988) (1976). Østlendingen: 1901-5. januar-1976. Elverum. s. 54. ISBN 8271040162. 
  3. ^ Billy Jacobsen og Per Bjørn Pedersen. «Leif Jensson». Nordland fylkeskommune. Arkivert fra originalen 18. oktober 2016. Besøkt 19. desember 2016. 
  4. ^ a b «Ring, ring – fra telegraf til mobiltelefon – Bodøs telekommunikasjonshistorie 1867 – 1945» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. desember 2016. Besøkt 19. desember 2016. 
  5. ^ a b c Coldevin, Axel (1966). Bodø by 1816-1966. Bodø: [s.n.] s. 421. 
  6. ^ Stein Sneve. «Dødelig ventetid». Avisa Nordland. Besøkt 20. desember 2016. 
  7. ^ Conradi, Katrine (1974). Kringkasting i krig: regjeringen Nygaardsvolds informasjonstjeneste, 9. april - 7. juni 1940. Oslo: Eget forlag. Conradi. s. 71. 
  8. ^ a b Coldevin, Axel (1966). Bodø by 1816-1966. Bodø: [s.n.] s. 422. 
  9. ^ Engvig, Olaf T. (1999). «Komponisten og pianisten Allan Johansson». St. Hallvard. Oslo: Oslo Byes Vel. Vol. 77 (Nr. 1): 4-25. 
  10. ^ Coldevin, Axel (1966). Bodø by 1816-1966. Bodø: [s.n.] s. 423-424. 
  11. ^ Coldevin, Axel (1966). Bodø by 1816-1966. Bodø: [s.n.] s. 429-430. 
  12. ^ Midttun, Olav (1883-1972) (1971). Livsminne. Oslo: Samlaget. s. 165. 
  13. ^ Dahl, Hans Fredrik (1939-) (1999). "Dette er London": NRK i krig 1940-1945. [Oslo]: Cappelen. s. 336. ISBN 8202185777. 
  14. ^ Dahl, Hans Fredrik (1939-) (1999). Over til Oslo: NRK som monopol 1945-1981. Oslo: Cappelen. s. 65. ISBN 8202176441. 
  15. ^ Ytteren, Leif (1944). Trollfjell: Nordland i sagn og virkelighet. Oslo: Tell. 
  16. ^ Ytteren, Leif (1944). Krig og fred i Tostrups gate. Oslo: Tell Forlag. 
  17. ^ Skikkelige Skarpsno; Aftenposten, 20.10.2011
  18. ^ Lund, Anne (1999). «'Gavnlige og morende Fortællinger' : litteratur for barn og ungdom». Byminner : tidsskrift for Oslo museum (1): 17–25. 
  19. ^ Hav og jøkel. Oslo: Tell forl. 1944. 
  20. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». Det norske kongehus. Besøkt 20. desember 2016. 
  21. ^ «Påskjønnet kringkastingsmann». Sarpsborg Arbeiderblad 5. juli 1947. Sarpsborg. 1947. s. 6. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Leif_Jensson&oldid=23032511»