Learkos

Learkos (gresk: Λέαρχος, virksom på 500-tallet f.Kr.) var en rådgiver i Kyrene for Arkesilaos II av Kyrene, og deltok deretter i opprøret og drapet på Arkesilaos. Muligens var han selv konge av Kyrene en kort tid.

Liv og virke

Tidlige år

Svært lite er kjent om Learkos, bortsett fra hva som er skrevet i Plutarks Moralia og i Herodotos Historier, som nevner ham i forbifarten. Learkos synes å ha vært tidlig involvert i mord og konspirasjoner ved å ha stått bak mordet på en adelsmann i Kyrene som var ektefelle av prinsesse Kritola og far til dronning Eryxo.

Da Battos II av Kyrene døde overtok hans sønn Arkesilaos II tronen sammen med sin dronning Eryxo. Learkos klarte å manøvrere seg inn i de innerste sirklene og ble utpekt som rådgiver for Arkesilaos. Herodotos hevder at han var bror av Arkesilaos, men Plutark motsier detter ved å si at Learkos var ondskapsfull venn med dårlig oppførsel. Ytterligere en motsigelse er fremmet når Herodotos snakker om aktivitetene til Learkos som aktivitene til «Arkesilaos' brødre» og nevner ikke Learkos med navn før han er identifisert som kongemorder.

Arkesilaos fulgte rådgivningen til Learkos og ble i økende grad tyrannisk. Det er i denne tiden at han fikk tilnavnene som «undertrykker», «den harde» og lignende. Samtidig skal Learkos ha drevet en hemmelig sammensvergelse med det mål å få styrtet Arkesilaos for selv å ta tronen. Han skal også ha manipulert Arkesilaos til å drepe eller forvise mange av de beste menn i Kyrene.

Forvisning og opprør

Da Arkesilaos fant ut om Learkos' sammensvergelse, kranglet de om kongedømmet, og Arkesilaos beordret til sist at Learkos og hans støttespillere skulle forvises fra Kyrene.

Learkos og hans tilhengere forlot Kyrene og ute ved kysten av Libya opprettet de sin egen bosetning kalt Barka (som antagelig lå hvor dagens Marj i dag er lokalisert). Mens de bygget bosetningen i Barka klarte Learkos å overtale de lokale, innfødte libyerne til å oppgi sin allianse med Kyrene og heller holde med ham. Libyerne skal ha vært misfornøyde med å bli utestengt av grekerne fra store deler av landet. Libyerne bidro til Learkos' hær som han trengte for å styrte Arkesilaos.

Da nyheten om Learkos' hær nådde ørene til Arkesilaos, samlet han sin egen hær og marsjerte mot sin motstander. Learkos og hans menn trakk seg hastig tilbake da hæren fra Kyrene nærmet seg. Arkesilaos og hans hær forfulgte opprørerne over landet og inn i østlige Libya til sted som ble kalt for Levkon, men hvor lokaliseringen i dag er ukjent. Der angrep Learkos og hans folk, muligens i et bakholdsangrep, og Arkesilaos gikk på et nederlag og skal ha tapt opp til 7 000 hoplitter, et antall som synes som en grov overdrivelse.

Etter nederlaget skal Arkesilaos ha blitt meget syk etter å ha drukket en kopp som var forgiftet som han hadde fått på ordre av Learkos. Deretter skal Learkos personlig ha kvalt kongen til døde. Deretter dro han til Kyrene i triumf og erklærte seg selv som konge.

Død

Learkos, som kandidat til tronen, hevdet at han kun beskyttet Arkesilaos' unge sønn Battos. Learkos skal også ha foregitt at han var dronning Eryxos ydmyke tjener og behandlet både unge Battos og Eryxo med verdighet, antagelig i håp om å kunne gifte seg med Arkesilaos' enke og bli verge av Battos, og således styrke sitt eget krav om tronen ved at han førte og trygget den eksisterende kongeslekten.

Eryxo skal ha latt som om hun overveide hans forslag om giftemål, og lot sende bud til Learkos at hun ville ha samtale om ekteskap og kongeriket. I hemmelighet hadde hun latt sin bror Polyarkos med to andre menn bevæpnet med sverd skjule seg på Eryxos soverom.

Da Learkos kom og ble henvist til hennes soverom, gikk han ivrig inn, kun for å bli hogd ned av de tre mennene som hevnet drapet på kong Arkesilaos. Deretter grep de liket og kastet det over murene. Polyarkos førte deretter ut unge Battos og viste ham fram for folket i Kyrene og utropte ham som den nye konge av Kyrene og Kyrenaika. Han kom til å styre i rundt tyve år.

Ettervirkninger

Da Battos III ble utropt som konge var det soldater som tjente den egyptiske farao Amasis II tilstede. Da de rapporterte tilbake til farao, benyttet Amasis II påskuddet at han var en «alliert» av den avdøde Learkos for å kunne invadere Kyrenaika. Imidlertid, selv om Amasis II ønsket å erklære krig mot Kyrene, var det på denne tiden at hans mor, Tashereniset, døde. Polyarkos besluttet å reise til Egypt for å uttrykke sine kondolanser til farao. Eryxo og Kritola fryktet for livet til Polyarkos og ville ikke la ham reise alene. De reiste derfor sammen med ham.

I løpet av Battos' tid som konge innså han at hans kongedømme var ustabilt og utrygt. Han brakte derfor en lovgiver til seg ved navn Demonax for å reformere regjeringen. Om disse reformer fungerte godt eller dårlig er vanskelig å si, men de ble uansett opphevet av Battos' etterfølger Arkesilaos III som isteden førte landet ut i enda en tid med uro og borgerkrig. Da farao Amasis II og Arkesilaos III var begge døde havnet begge statene, både Egypt og Kyrenaika, under tommelen til persisk styre.

Litteratur

• Herodotos: Historier, bok 4, 160.
• Plutark: Moralia, Om kvinners dyd, 260 d-e.
• Polyainos: Strategika 8, 41.

Autoritetsdata