Laurentius av Uppsala

Lars (latin: Laurentius, død 3. eller 4. mars 1267) var en svensk prest og fransiskaner som var erkebiskop av erkebispedømmet Uppsala fra 1256 og frem til sin død i 1267.

Liv og virke

Laurentius ble muligens født i Enköping.^{[trenger referanse]}

Han inntrådte som fransiskanermunk i Enköpings franciskankonvent og ble presteviet. Ettersom hans kloster nettopp (ca. 1250) var grunnlagt da han inntrådte, er det blitt spekulert at det var lite trolig at de hadde rukket å få svenske munker, og at han derfor kan ha vært utenlandsk.^{[trenger referanse]}

Erkebiskop

Han ble valgt til erkebiskop av Uppsala omkring 1256, eventuelt i 1255. Han ble bispeviet i Lund.

Kort etter ankom et pavelig skriv. Paven uttrykte sin tiltro til den svenske monark Birger Jarl. Situasjonen i Sverige var på denne tid fortsatt ustabil. Det var stadig kiving om tronen, noe som senere fikk forskjellige aktører til å skattlegge geistligheten for å få råd til å føre sine kriger.

Et nytt paveskrig i 1257 uttrykte pavens støtte til et korstok østøver, mot de svenske deler av Finland som enten ikke var blitt kristnet, eller som hadde glidd tilbake i apostasi. Inspirasjonen kom fra korstogene til Jerusalem.

Ved Skänninge möte i mars 1248 var sølibatet blitt innført i den katolske kirke i Sverige. Laurentius var streng i denne sak.^{[trenger referanse]} Sølibatet var på dette tidspunkt ennå ikke fast etablert i Sverige, trass i pavelige påbud og straffetrusler. Den vanlige begrunnelse for avviket var at Sverige hadde en så lav befolkning at men mente at det var nødvendig for prestene å gifte seg og få barn.^{[trenger referanse]}

Sølibatsbudet ble imidlertid lindret noe ved blant annet brev fra pave Alexander IV i 1258 og 1259 som bestemte at de av kirkens menn som brøt mot sølibatet ikke skulle bannlyses automatisk. I 1259 skrev Laurentius likevel til biskopene i Linköping og Växjö og sa at de prester som brøt mot sølibatet skulle reise til Uppsala for absolusjon.

Laurentius var med på å påbegynne flyttingen av domkirken (Gamla Uppsala kyrka) fra Gamla Uppsala til Östra Aros, det vil si til dagens Uppsala, men det er usikkert hvorvidt man virkelig begynte å bygge den nye kirken i hans levetid.

Han ble begravd i Enköping, som på grunn av dette forhold antas å ha vært hans hjemby.^{[trenger referanse]}

Da pave Klemens IV ikke ville anerkjenne den etterfølger om ble valgt, og hans foreslåtte kandidat ikke ville, drøyde det syv år før Uppsala fikk en ny erkebiskop, Folke Johansson Ängel.