Latterdue eller berberdue (Streptopelia risoria) er en forvillet domestisert fugl i duefamilien, der den har sitt opphav fra én eller to arter i slekten Streptopelia.[1]

Latterdue
Hvite latteduer/berberduer
Nomenklatur
Streptopelia risoria
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
S. roseogrisea risoria
S. decaocto risoria
Populærnavn
latterdue,
berberdue
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenDuefugler
FamilieDuefamilien
SlektStreptopelia
Økologi
Habitat: tørrmarksbeltet
Utbredelse: Tenerife, Kanariøyene

Biologi

rediger

Latterdua blir 27–29 cm lang og er en domestisert form av saheldue (S. roseogrisea) eller tyrkerdue (S. decaocto), eller kanskje også en hybrid mellom disse.[2]

Det finnes frittlevende latterduer som hekker på Tenerife og Kanariøyene. Rømte fugler fra fangenskap sees jevnlig i flere land. Arten ligner tyrkerdue, men er mindre, har kortere stjert, lysere beigegråhvit drakt og er nesten hvit på buken.[1] Latterdue har vært mye brukt i ulike laboratoriestudier og hvite eksemplarer er populære blant tryllekunstnere. Rømte fugler finnes også i Norge.[3]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Svensson, Lars (1999). «Innførte, ikke spontant opptredende arter». Gyldendals store fugleguide : Europas og middelhavsområdets fugler i felt. Oslo: Gyldendal fakta. s. 390. ISBN 8276431542. «Latterdue» 
  2. ^ Baptista, L. F., P. W. Trail, H. M. Horblit, P. F. D. Boesman, and E. F. J. Garcia (2020). African Collared-Dove (Streptopelia roseogrisea), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.afcdov1.01
  3. ^ Per Ole Syvertsen (14. februar 2009). «Latterdue; snl.no». Store norske leksikon. Besøkt 13. februar 2017. «Latterdue har vært mye brukt i ulike laboratoriestudier og er populære blant tryllekunstnere. Rømte fugler blir iblant påtruffet i Norge.» 

Litteratur

rediger
  • Lars Svensson: Gyldendals store fugleguide : Europas og middelhavsområdets fugler i felt, Oslo 1999.

Eksterne lenker

rediger