For kulturhuset med samme navn, se Latter (scene)

Latter er et spontant emosjonelt utbrudd, som ofte skyldes en respons på på et indre og ytre stimuli. Det finnes ulike teorier om hva latter skyldes: FAT (falsk alarm teori), BVT (Benign violation theory), og CDT (cognitive debugging theory).[1] Det som er felles for de ulike teoriene er at latter er en respons på nerviøsitet, at det er en måte å regulere egne følelser på. I sosiale situasjoner kan det bety å signalisere at noe ikke er farlig, og dermed skape en trygghet i gruppen.

To jenter som ler

Selve latteren fremkommer som et uttrykk for glede, forundring eller aksept, ofte med hørbar lyd. Den kan fremkalles av en spøk eller en vittig kommentar, kiling eller annen stimuli. Innånding av dinitrogenoksid kan også utløse latter; andre medikamenter og psykofarmaka slik som cannabis kan også utløse sterk latter. Hvis latteren blir svært sterk kan den utløse tåreflod, og også moderat hodepine og muskelsmerte på grunn av den fysiske belastningen.

Latter er ansett for å være en del av den menneskelige oppførsel som er regulert av hjernen. Den vil ofte være et hjelpemiddel for mennesker til å klargjøre deres sosiale interaksjonsmønstre, og gir en følelsesmessig kontekst i konversasjon. Latter synes noen ganger å være smittsom, og det at en person ler medfører at andre som observerer situasjonen responderer på tilsvarende vis, med latter. Dette kan delvis forklare populariteten til komedier, og er en drivende faktor for bruk av ferdiginnspilt latter på TV-show.

Som fenomen studeres humor og latter og deres effekter på mennesker innen fagfeltet gelotologi.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Safron, Adam. (2019). Rapid Anxiety Reduction (RAR): A unified theory of humor.