Lamborghini Miura
Lamborghini Miura er en sportsbil bygget i Italia av bilprodusenten Lamborghini mellom 1966 og 1973. Modellen ble oppkalt etter den spanske ranchen Miura, som avlet spesielt hissige kampokser.
| Lamborghini Miura | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsent | Lamborghini | ||
| Produsert | 1966–1972 | ||
| Designer | Marcello Gandini | ||
| Klasse | Sportsbil | ||
| Karosserityper | Todørs kupé | ||
| Generasjoner | 1 | ||
| Forgjenger(e) | - | ||
| Efterfølger(e) | Lamborghini Countach | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 4 370 millimeter | ||
| Bredde | 1 760 millimeter | ||
| Høyde | 1 050 millimeter | ||
| Motor | 4,0 liter V12 bensin | ||
| Akselavstand | 2 500 millimeter | ||
På midten av sekstitallet hadde midtmotoriserte sportsbiler gjort stor suksess i racing (bl.a. Ford GT40 og Ferrari 250 LM i 24-timersløpet på Le Mans). De Tomaso hadde produsert en gatemodell med midtmotor (De Tomaso Vallelunga), men bortsett fra denne var gatebiler nesten utelukkende frontmotoriserte og bakhjulsdrevne. Miura var en trendsetter, og den bilmodellen som gjorde midtmotorisering standard blant toseters supersportsbiler.
Utseende rediger
Miura vakte stor oppsikt på bilutstillingen i Torino i 1965, til tross for at kun chassiset var utstilt. Allerede her ble adskillige bestillinger lagt inn, til tross for at Lamborghini ikke hadde vist frem noe karosseri. Senere ble Marcello Gandini fra Bertone valgt til å designe karosseriet, og han designet også senere de fleste av Lamborghinis modeller. Både chassis og karosseri ble lansert fem måneder senere, på bilutstillingen i Genève i 1966. Bilen var en sensasjon, med sitt oppsiktsvekkende design og sin tverrstilte midtmotor.
Modeller rediger
P400 rediger
De første Miura-modellene, kjent som P400, var utstyrt med en 3,9 liters versjon av den berømte Lamborghini V12-motoren montert på tvers, som leverte 350 hk (260 kW). 275 eksemplarer ble produsert mellom 1966 og 1969, og var en stor suksess for Lamborghini til tross for sin relativt stive pris på 20 000 USD (rundt 114 000 USD i dagens valuta). De første modellene hadde girkassen under motoren, hvor girkassen delte olje med motoren. Dette gjorde det nødvendig med hyppige oljeskift.
P400S rediger
Miura P400S, også kjent som Miura S, ble introdusert på bilutstillingen i Torino i november 1968, hvor det opprinnelige chassiset hadde blitt vist frem tre år tidligere. Bilen hadde fått noen små endringer i forhold til P400, blant annet elektriske vinduer, kromlister rundt vinduene, ny midtkonsoll med nye knapper og endringer i motorkomponenter samt et noe endret karosseri bak som økte bagasjeplassen noe. Motorendringene sørget for 20 hk ekstra. Andre endringer var tatt med av komforthensyn, slik som hanskerom, endret posisjon på sigarettenneren og en annen hendel til vindusviskerne. 338 Miura P400S ble produsert mellom desember 1968 og mars 1971.
P400SV rediger
Den siste og mest kjente Miura-modellen. P400SV eller Miura SV hadde endret kamakselsyklus, større ventiler og oppgraderte forgassere, noe som økte bensinforbruket så mye at fabrikken tilbød en større 110 liters bensintank som ekstrautstyr. Disse endringene ga motoren 15 hestekrefter ekstra, totalt 385 hk. Girkassen var også skilt fra motoren, noe som gjorde det mulig å benytte forskjellige typer olje for motor og girkasse. SV kan skilles fra sine forgjengere ved mangelen på "øyelokk" over hovedlyktene, og bredere skjermer for å få plass til de ni tommer brede hjulene med Pirelli Cinturato-dekk. 150 eksemplarer ble produsert, inkludert et eksemplar som ble kjøpt av Frank Sinatra.
P400 Jota rediger
Dette enkelt-eksemplaret (# 747) ble bygget som en testbil for fremtidige Miura-modeller. Lamborghini ble tvunget til å selge bilen grunnet økonomiske problemer mot slutten av syttitallet. I 1980 ble bilen totalvrak i en ulykke, hvor både sjåfør og passasjer slapp unna uten skader. Lamborghini har senere bygget en kopi av denne bilen.
P400 SJV rediger
Så fort kunder fikk høre om Jota-modellen ble det etterspørsel etter en ny "Jota Miura". Dette resulterte i Miura SVJ, som kun ble bygget i fem eksemplarer, hvorav samtlige eksisterer i dag.
En av de mest kjente modellene er en Metallic Red Burgundy-modell (# 4.939), tidligere eid av en av selskapets beste kunder, sjahen av Iran, Mohammad Reza Pahlavi. Han lagret denne bilen med væpnet vakthold sammen med en annen Miura SV under det kongelige palasset i Teheran. Senere, da han flyktet landet under revolusjonen, ble bilen beslaglagt av iranske myndigheter, og senere solgt til Dubai i 1995. I 1997 ble denne bilen solgt på auksjon til Nicolas Cage for prisen 490.000 amerikanske dollar, noe som gjorde den til den dyreste Lamborghini solgt på auksjon noen sinne. Cage solgte senere bilen (i 2002).
Roadster rediger
Miura Roadster ble kun bygget i ett eksemplar, og ble bygget som et PR-stunt. Etter å ha blitt utstilt på flere bilutstillinger ble bilen solgt til en gruppe selskaper i metallbransjen som gjorde den til utstillingsbil for å vise frem mulighetene til å bruke selskapets forskjellige metallegeringer i biler. Bilen eksisterer fortsatt, og det har blitt bygget en rekke kopier.
P400 SVJ Spider rediger
Denne Miura-utgaven ble vist frem på bilutstillingen i Genève i 1981, kort tid etter at Patrick Mimran tok ledelsen i Lamborghini. Bilen var egentlig den samme gule Miura S som ble vist på bilutstillingen i Genève i 1971, som ble bygget om til en cabrioletutgave i 1980 av den sveitsiske Lamborghini-importøren. Miura SVJ Spider ble vist på Lamborghinis stand sammen med de øvrige 1981-modellene (Jalpa og LM002), og var utstyrt med brede dekk og hekkvinge. Denne bilen ble ansett som en prototype for en eventuell fremtidig cabrioletversjon av Miura.
Øvrig informasjon rediger
Tidlige Miura-modeller ble kjent for å være brannfeller. Problemet var en følge av Lamborghinis avgjørelse om å benytte seg av Weber 40 IDL 3C1 forgassere, som var designet utelukkende for racingbruk, og ikke passet til gatebruk. Problemet oppsto mens bilen sto på tomgang (for eksempel ved et rødt lys), og resulterte i at området over gasspjeldet ble fylt av bensin, som ofte ble antent da bilen akselererte etter stans. En av Lamborghinis ingeniører utviklet en modifikasjon for forgasserne, som sørget for at bensinen ble returnert til tanken. Ferrari, som benyttet seg av de samme forgasserne i en av sine modeller, og som også hadde det samme problemet, fikk bruke Lamborghinis utvikling for å løse også sitt problem.
Noen andre interessante detaljer: bensintankens plassering foran i bilen sørger for at bilen har mindre vekt foran etterhvert som bensintanken blir lettere, og derfor blir bilen også vanskeligere å håndtere i høye hastigheter. En annen detalj er at dørene skal imitere en okses horn når de står åpne (Lamborghinis logo viser også en okse).
Spesifikasjoner rediger
Motor rediger
- Konfigurasjon: 60 graders V12, DOHC
- Sylindervolum: 3929 ccm
- 350 hk (261 kW) v/ 7000 o/min (Grunnmodell)
- 370 hk (276 kW) v/ 7700 o/min (Miura S)
- 385 hk (287 kW) v/ 7850 o/min (Miura SV)
Ytelser rediger
- Toppfart: 288 km/t (179 mph)
- 0-100 km/t: 5,5 sekunder
- Kvartmil: ~ 14 sekunder
2006 Miura Concept rediger
En Lamborghini Miura konseptbil ble presentert på et museum i tilknytning til bilutstillingen i Los Angeles i januar 2006, men modellen var ikke utstilt på selve bilutstillingen. Sin offisielle debut fikk den på North American International Auto Show i Detroit to uker senere. Den var dagens Lamborghini-sjef Walter de'Silvas første design, og er en krysning av den originale Miura og en moderne sportsbil.
En produksjonsversjon vil dele chassis med Audi R8, igjen en modifisert versjon av Lamborghini Gallardo-plattformen. Sannsynligvis vil bilen få en 6,5 l V12-motor montert på langs, i stedet for på tvers som i den originale Miura, og DSG-girkassen fra Bugatti Veyron. Det har også ryktes at bilen vil få 6-liters W12-motoren fra Audi A8 og Bentley Continental GT.