Wikipedia

Lahinch

Lahinch eller Lehinch (irsk: An Leacht, senere også Leacht Uí Chonchubhair, som betyr «Minnevarden til O'Connor»)[1] er en landsby i grevskapet Clare i Irland. Den er lokalisert i Liscannorbukten, på nordkysten av Clare. Den ligger på den nasjonale sekundærveien N67, mellom Milltown Malbay og Ennistymon, omtrent 75 kilometer med vei sørvest for Galway og 68 kilometer nordvest for Limerick.[2] Stedet er kjent for gode strender for surfing, og Lahinch Golf Club er verdenskjent for sine golfbane.[3] I henhold til folketellingen i 2016 har landsbyen en befolkning på 638 innbyggere.[4]

Lahinch
An Leacht (ga)
Fra «strandpromenaden» i Lahinch
LandIrlands flagg Irland
ProvinsMunster
GrevskapClare
StatusLandsby (village)
Befolkning638 (2016)
Posisjonskart
Lahinch ligger i Irland
Lahinch
Lahinch
Lahinch (Irland)
Kart
Lahinch
52°56′13″N 9°20′42″V
Lahinch på Commons

Etymologi

rediger

Lahinch er den anglifiserte formen av Leath Inse, som betyr «halvøy».[5] Dette er ikke relatert til Leacht Uí Chonchubhair, som betyr «Minnevarden til O'Connor» eller «O'Connors grav», med henvisning til minnevarden (Leacht) som markerte gravstedet til en av O'Connor-høvdingene, som var den regjerende klanen i distriktet Corco Modhruadh Iartharach.[6]

Byen ble registrert den irske krøniken Annalene av de fire mesterne som Leith Innse,[7] som er en variant av det irske ordet for en halvøy, leithinis, som beskriver landsbyens beliggenhet mellom elven Inagh og havet.[8] Landsbyen i dag hovedsakelig stavet som Lahinch, men noen veiskilt i området bruker skrivemåten «Lehinch».

Historie og landemerker

rediger
 
Ruinene av Dough Castle

Det er flere bygdeborger bygd opp med jordvoller i området som indikerer at området var bebodd i forhistorisk tid, hvorav den mest framtredende er på nordsiden av åsen over landsbyen langs veien til Ennistymon.[8] Denne borgen er antatt å ha blitt bygget av norrøne nordboere og vikinger og ligger på en høyde som senere ble kjent som «Doctor's Hill» etter at en lege ble myrdet der i moderne tid.[9]

I middelalderen dominerte O'Brien-klanen kysten; festningene Liscannor Castle og Dough Castle (Dumhach Ui Chonchuir, «O'Connors sandbank»)[10] er nå ruiner.[11] Restene av borgtårnet til Dough Castle står på golfbanen, og O'Brien's Bridge over elven Inagh er i nærheten.[12] Så sent som på 1700-tallet var Lahinch fortsatt en liten grend med bare noen få rorbuer. Den vokste på 1800-tallet til over 1000 mennesker i 1835, men det var ikke før senere på århundret at infrastrukturen til byen utviklet seg og den ble en badeby etter åpningen av jernbanen West Clare Railway i 1887.[8][13] I 1883 ble byen rammet av en kraftig storm som ødela diket og promenaden og skadet mange bygninger. Den lokale guvernøren William Edward Ellis overså reparasjonsarbeidet som fulgte og byggingen av et nytt dike og promenade i juli 1893.[14]

 
Godset Moy House sett fra sjøsiden
 
Promenaden i Lahinch

På slutten av 1800-tallet utviklet stedet seg som et feriested. En bok Holiday Haunts of the West Coast of Clare (1891) omtalte at Lahinchs strand for dens lengde, bredde og jevnhet, og bemerket at «innkvarteringen er utmerket, ryddig og respektabel».[8] Året etter bidro etableringen av golfklubben Lahinch Golf Club ytterligere til veksten av byen. I 1900 skrev Gertrude Crowe fra Times Weekly: «Lahinch, et avslappende pittoresk sted på vestkysten av Clare, beholder mye av sin primitive gammeldags sjarm. I gode tider feires det for samlingen av rang og skjønnhet og mote som gikk dit for å bade».[8] Historisk sett feiret byens innbyggere Garland Sunday den siste søndagen i juli, og tiltrakk seg folk fra hele fylket. Boder langs hovedgaten med en rekke andre attraksjoner for de besøkende.[8]

Den 22. og 23. september 1920 hevnet britiske polititropper bakholdet i Rineen under den irske uavhengighetskrigen, der de mistet seks mann, ved å brenne ned rundt 26 bygninger, blant annet Lahinchs rådhus og den lokale danseklubben på Promenade.[8][15] Aideen Carrol beskriv at polititroppene løp «amok i Lahinch og Miltown Malbay i en orgie av brenning og juling».[16] Dan Lehane, et medlem av IRA fikk huset sitt i Cragg nær Lahinch stormet og han ble avhørt brutalt, men nektet å avsløre noe og døde fire dager senere av skadene.[17]

West Clare Railway stengte i 1961,[8] men landsbyen beholdt sin popularitet og har i nyere tid blitt et kjent surfested. På 2000-tallet inneholder den flere små kafeer og restauranter, en kirke, en pub, hoteller,[18] en bokhandel og en surfeskole. Like utenfor byen ligger Moy House, et landsted som ligger i 15 hektar med skog ved elven Moy, kåret til Årets Country House i 2003.[19] Sommeren 1996 åpnet Lahinch Seaworld and Leisure Centre med et akvarium, et 25 meter innendørs svømmebasseng, barnebasseng, badstue, og andre fasiliteter.[14] I 2002 publiserte fofatteren G.A. Finn utga boken Lazy Days at Lahinch, en letthjertet samling noveller om lokale golfere.[20]

Referanser

rediger
  1. ^ «An Leacht/Lehinch», Placenames Database of Ireland
  2. ^ Google (8. februar 2014): «Lahinch» (kart). Google Maps
  3. ^ «Lahinch Golf & Leisure»
  4. ^ «Census 2016 Sapmap Area: Settlements Lehinch» Arkivert 15. juli 2021 hos Wayback Machine.. Central Statistics Office
  5. ^ Lysaght, Patricia; Catháin, Séamas Ó (1999): Islanders and water-dwellers: proceedings of the Celtic-Nordic-Baltic Folklore symposium held at University College Dublin, 16-19 June, 1996. DBA Publications Ltd. ISBN 978-0-9519692-7-4; s. 250.
  6. ^ Krause, Robin; Johnson, Christine Marie (1999): Ireland by Bike: 21 Tours Geared for Discovery. The Mountaineers Books. ISBN 978-1-59485-449-1; s. 135
  7. ^ Cléirigh, Mícheál Ó (1856): Annals of the Kingdom of Ireland by the Four Masters, from the earliest times to the year 1616, bind 7, J. O'Donovan; s. 77.
  8. ^ a b c d e f g h «Lahinch», Clare County Library
  9. ^ Dublin University Magazine: A Literary and Political Journal. W. Curry, jun., and Company. 1841. s. 438.
  10. ^ Dough Castle in Ireland's County Clare, James A. Truett
  11. ^ Fraser, James (1844): Guide through Ireland. Dublin. s. 395.
  12. ^ O'Donovan, John; O'Curry, Eugene; Comber, Maureen; Ordnance Survey of Ireland (1997): The antiquities of County Clare. Clasp Press. ISBN 978-1-900545-03-7.
  13. ^ Uden, Tim (2005): BUG Britain and Ireland. BUG Backpackers Guide. ISBN 978-0-9581796-5-2; s. 404.
  14. ^ a b «Lahinch Places of Interest», Clare County Library
  15. ^ O'Donovan, Donal (1989): [https://books.google.com/books?id=eZBnAAAAMAAJ Kevin Barry and His Time. Glendale. ISBN 978-0-907606-67-3; s. 77
  16. ^ Carroll, Aideen (2010): Seán Moylan: Rebel Leader. Mercier Press Ltd. ISBN 978-1-85635-669-5; s. 66.
  17. ^ O'Malley, Ernie (Januar 2011): Raids and Rallies. Mercier Press Ltd. ISBN 978-1-85635-715-9; s. 109
  18. ^ Albertson, Elizabeth (20. april 2009): Ireland For Dummies. John Wiley & Sons. ISBN 978-0-470-46508-0; s. 334
  19. ^ Campbell, Georgina (2005): Georgina Campbell's Ireland, the Best of the Best: Ireland's Very Best Places to Eat, Drink and Stay. Georgina Campbell Guides. ISBN 978-1-903164-21-1; s. 71
  20. ^ Finn, G.A. (Mars 2002): Lazy Days at Lahinch. Sleeping Bear Press. ISBN 978-1-58536-080-2.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lahinch&oldid=23527570»