L’amore dei tre re
L'amore dei tre re («Kjærligheten til tre konger») er en opera i tre akter av Italo Montemezzi. den italienskspråklige librettoen er skrevet av dramatikeren Sem Benelli som baserte den på hans skuespill av samme navn.
Oppføringshistorie rediger
Operaen hadde premiere på La Scala i Milano 10. april 1913. Den fikk blandede kritikker, med ble hurtig en internasjonal suksess, spesielt i USA, der den ble et fast innslag på repertoaret i flere tiår. Etter andre verdenskrig ble den satt opp mye sjeldnere, og den ble ikke spilt i USA på nesten 30 år. Den oppføres fortsatt nokså sjeldent.
Den italienske bass-sangeren Ezio Pinza ble kjent for å synge rollen som Archibaldo på Metropolitan Opera og gjorde innspillinger der komponisten dirigerte. Operaen finnes på CD; ensemblet innbefatter Plácido Domingo og Anna Moffo.
Roller rediger
| Rolle | Stemmetype | Ensemblet ved premieren, 10. april 1913 (Dirigent: Tullio Serafin)[1] |
|---|---|---|
| Archibaldo, konge av Altura | bass | Nazzareno De Angelis |
| Manfredo, hans sønn | baryton | Carlo Galeffi |
| Fiora, Manfredos kone | sopran | Luisa Villani |
| Avito, tidligere fyrste av Altura | tenor | Edoardo Ferrari-Fontana |
| Flaminio, en slottsvakt | tenor | Giordano Paltrinieri |
| En tjenestekvinne | sopran | Fernanda Guelpi |
| En ung kvinne | sopran | Enrica Merli |
| En ungdom | tenor | Cesare Spadoni |
| En gammel kvinne | mezzosopran | Rosa Garavaglia |
| En stemme som ikke kommer fra scenen | guttesopran | |
| Folk fra Altura | ||
Synopsis rediger
- Tid: De mørke århundrer
- Sted: Italia
Archibaldo, den blinde kongen, erobret kongeriket Altura førti år før operaen begynner. Etter førti år, protesterer det alturiske folket åpent mot styret til den tyske Archibaldo. Archibaldo forteller om minnene har om spenningen ved erobringen, og sammenligner invasjonen av Italia med det å vinne en vakker kvinne.
Historien utspiller seg mens vi får vite at Archibaldos sønn Manfredo har vært gift med den innfødte alturiske prinsessen Fiora. Men Fiora har en affære med en annen alturisk prins, Avito. Selv om Archibaldo mistenker Fiora for utroskap, finner han ingen bevis, siden han er blind, og hans egne tjenere ikke samarbeider med ham for å avdekke affæren.
I de to første aktene er spilles de ulike scenarioene ut med økende intensitet. Det er to kjærlighetsduetter mellom Avito og Sforza, og en scene der Manfredo utøser sin kjærlighet over Fiora og ber henne om å vise ham kjærlighet. Alle disse er ispedd scener hvor Archibaldo spør ut Fiora. Til slutt, kveler en rasende Archibaldo henne på slutten av andre akt.
I siste akt, blir Fiora kropp lagt i en krypt, og folket i Altura sørger over henne. Archibaldo har i all hemmelighet forgiftet leppene til Fiora, slik at hennes elsker også vil dø. Avito kysser Fioras lepper. Når han dør av giften, avslører Avito til Manfredo at han var Fioras elsker, og at Archibaldo har plassert giften. Rammet av sorg over tapet av kvinnen han elsket, kysser også Manfredo Fioras lepper. Til slutt, går Archibaldo for å se om hans felle har fanget Fioras elsker, og fortviler når han hører stemmen til sin døende sønn. [2]
Musikk rediger
Musikken i operaen er frodig og kompleks. Den ligner på verk som Debussys Pelleas et Melisande, hvor orkesteret avslører ofte underteksten av samspillet mellom karakterene. Montemezzi selv mente at Archibaldo er ikke bare skeptisk til Fiora, men ønsker også henne selv.[3] Orkestrering, med bølger av rik tetthet, markerer også hvordan karakterer flyttes inn i tilstander med svært dyp lidenskap. Når karakterene er flyttet inn i disse tilstandene, har musikken en veldig distinkt, transcendent og drømmeaktig kvalitet.
Innspillinger rediger
- L'amore dei tre re - Luisa Malagrida, Pierre Duval, Enzo Sordello, Ezio Flagello, Coro e Orchestra Sinfonica di Roma, Richard Karp - (Delphi, 1969)
- L'amore dei tre re - Anna Moffo, Plácido Domingo, Pablo Elvira, Cesare Siepi, Ryland Davies, Ambrosian Opera Chorus, London Symphony Orchestra, Nello Santi - (RCA 1977)
Referanser rediger
- ^ Premiere cast list from Casaglia (2005)
- ^ For et detaljert synopsis se Benelli and Elkin (1913) pp. 1-2
- ^ David Chandler, "Italo Montemezzi and the Conquest of America" on musicweb-international.com. lest 3. april 2013
Kilder rediger
- Aldrich, Richard (February 14, 1915). "The Reappearance of Montemezzi's Opera, "L'Amore dei Tre Re" – Some Merits of Its Originality". The New York Times. lest 19. april 2011.
- Benelli, Sem and Elkin, R. H (1913). L'amore dei tre re, tragic poem in 3 acts. G. Ricordi & Co. (Libretto in the original Italian with an English translation and synopsis by R. H. Elkin). lest 19. april 2011.
- Casaglia, Gherardo (2005). "10 Aprile 1913". Almanacco Amadeus. lest 19. april 2011 (italiensk) .
- Fifield, Christopher (December 2001). Recording review: L'amore Dei Tre Re (1950), Warner Fonit 8573 874787. MusicWeb International. lest 19. april 2011.
- Grout, Donald Jay and Williams, Hermine Weigel (2003). A Short History of Opera, 4th edition. Columbia University Press. ISBN 0-231-11958-5
- Jell, George Clarence (1933). Master Builders of Opera. Ayer Publishing (reprint). ISBN 0-8369-1964-5
- Mallach, Alan (2007). The Autumn of Italian Opera: From Verismo to Modernism, 1890-1915. Northeastern University Press. ISBN 1-55553-683-2
- Metropolitan Opera Archives. Performance record: Pinza, Ezio (Bass) Arkivert 16. oktober 2012 hos Wayback Machine.. lest 19. april 2011.
- Metropolitan Opera Archives. L'amore dei tre re, USA premiere, 2. januar 1914 Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.. lest 19. april 2011.
- The New York Times (November 9, 1916). "'Love of Three Kings' Sung, Riccardo Martin and Luisa Villani in Montemezzi's Opera". lest 19. april 2011.
- Shoemaker, Paul (May 2003). Recording review: L'amore Dei Tre Re (1941), Guild GHCD 2234-5. MusicWeb International. lest 19. april 2011.
Eksterne lenker rediger
- Review of the 2006 revival by the Opera Orchestra of New York i operatoday.com