Løshund
artikkelen inngår i «serien om tamhunden» |
Mynde |
Andre artikler om hunder |
---|
Generelle artikler |
Artikler om brukshundtyper |
Artikler om hundegrupper |
Artikler om hunderaser |
Artikler om hundesport |
Artikler om hundeforeninger |
Artikler om hundeskoler |
Lister over hunderaser |
Alfabetisk raseliste |
Gruppevis raseliste |
En løshund, av og til også kalt streifhund, er en hvilken som helst hund som ferdes fritt uten tilsyn. Løshunder er i henhold til hundeloven forbudt i Norge, i det hunder kun har lov til å ferdes uten bånd når det ikke er båndtvang og så lenge hunden følges av en person som har rimelig kontroll over dyret til enhver tid.
Hunder som blir påtruffet løst kan i henhold til hundeloven §10 opptas av enhver person, som deretter skal levere hunden til hundeholder. Når hundeholder ikke er tilgjengelig skal politi eller den myndighet det lokale politiet har oppnevnt kontaktes. Vanligvis er det Falck, Viking eller lignende redningstjenester som tar denne oppgaven på vegne av politiet. Eieren av hunden må i løpet av en uke etter at han/hun har fått beskjed om at hunden er i politiets "varetekt" hente hunden, vanligvis blir denne beskjeden gitt via lokalavis, eller via chip eller annet register på hunden. Blir hunden ikke avhentet blir vanligvis hunden sendt til omplassering. Kommuneveterinær e.l. kan også anbefale avlivning om det av en eller flere årsaker vil være rimelig å gjøre dette. F.eks om hunden er aggressiv, har sykdommer etc.[1]
Jakthunder under jakt faller forøvrig ikke under disse reglene. Jakthunder i utmark kan bare opptas av politi og/eller grunneier eller rettighetshavere av grunneier. Andre unntak fra løshundreglene er; hund i tjeneste for politi, toll, militær eller redningstjeneste, eller hunder som trenes til dette formålet. Hund som brukes som ettersøkshund i forbindelse med skadeskutt vilt etc. Hund som brukes til vokting av reindrift, storfe sau eller geit.[2]
Løshund som jakthund
redigerBegrepet løshund brukes også om jakthunder som under selve jakten slippes løs for å stille viltet for jegeren, i motsetning til jakthunder som fører jegeren til viltet i line og derfor gjerne kalles bandhund.