Lærd stil

Lærd stil er en stilart innenfor den norrøne prosalitteraturen, preget av påvirkning fra fremmede språk, særlig latin. Den stilles gjerne opp mot en «folkelig stil» som var preget av dagligdags språk og muntlig tale. Poesien hadde sin egen stilart.

De ulike stilartene tilhørte forskjellige litteratursjangre. Mens den folkelige stilen ble brukt i fortellinger (sagaer) og lovspråket, var den lærde stilens område særlig oversettelser fra fremmede språk og verker som krevde kjennskap til utenlandsk litteratur.

Begrepet «lærd stil» ble dannet av Marius Nygaard i en artikkel fra 1895 («Den lærde stil i den norrøne prosa», i Sproglig-historiske studier tilegnede professor C. R. Unger). Den lærde stilen var preget av større vidtløftighet og ordrikdom enn den folkelige stilen. Setningene kunne ha mange ledd og danne store komplekser, hvor det med flid var lagt inn retoriske stilfigurer. Selve setningsbygningen kunne være en direkte etterligning etter den latinske teksten som ble oversatt:

Blezadr gud, er vill alla mennina heila gora ok til vidrkenningar koma sannleiksins
benedictus Deus, qui vult omnes homines salvos fieri et ad agnitionem veritatis venire[1]
«Den velsignede Gud, som vil at alle mennesker skal gjøres frelste og komme til kunnskap om sannheten»

Ordforrådet var preget av lån fra latin, fransk, angelsaksisk og tysk, samt nydannelser i norrønt etter fremmede mønstre.

ReferanserRediger

  1. ^ Fra Vitæ patrum, sitert i Tveitane (1968), s. 53.

LitteraturRediger

  • Marius Nygaard: Norrøn syntax. Oslo: Aschehoug, 1966
  • Mattias Tveitane: Den lærde stil. Oversetterprosa i den norrøne versjonen av Vitæ Patrum. Oslo: Norwegian Universities Press, 1968