Kyklop

Kykloper (jfr. gresk κύκλωψ [kyklops], «rundøye»), er en art kjemper i gresk mytologi og diktning, kjennetegna ved at de bare har ett øye. Fra mytene kan det utskilles to generasjoner av kykloper:

Polyfemos, ved Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1802 (Landesmuseum Oldenburg)

De første kyklopene

Disse var avkom av Uranos og Gaia. Ifølge Hesiod var de sterke, sta og motbydelige. Mytene navngir tre kykloper; Arges, Brontes og Steropes som betyr torden, lyn og lys. Uranos fryktet styrken deres og stengte dem inne i Tartaros. Seinere slapp en annen sønn av Uranos og Gaia – Kronos – dem fri. Etter at de hadde hjulpet Kronos med å styrte og kastrere faren, ble de igjen innstengt i Tartarus. Herfra ble de satt fri av Zevs for å smi lyn for ham, til bruk i kampen mot Kronos og de andre titanene.

Kyklopene skapte også Poseidons trefork, Artemis’ pil og bue, og hjelmen som Hades ga til Persevs. De var også smedsvenner hos Hefaistos. Kyklopene ble drept av Apollon etter at Zevs hadde drept Apollon sin sønn Asklepios med et lyn smidd av dem.

Senere sagn sier at det er kyklopene som har bygd de gigantiske steinmurene som står igjen etter Tiryns og Mykene. Det heter seg også at lyden som kommer fra aktive vulkaner er kyklopene som arbeider.

De andre kyklopene

Ifølge denne myten er kyklopene enøyde kjemper som bor på ei øy. En navngitt kyklop, Polyfemos, var sønn av Poseidon.

I Homers Odysseen kommer Odyssevs til kyklopøya og finner ei hule, der de forsyner seg av mat som står framme. Det viser seg å være hula til Polyfemos, som kommer hjem og stenger utgangen for mennene. Deretter begynner han å ete dem – to hver dag. Odyssevs byr Polyfemos å drikke en sterk vin han har med seg, og når kyklopen i godt lune spør om fremmedkarens navn, svarer Odyssevs: «Ingen». Når Polyfemos har sovna, tar mennene et herda spyd som de kjører ned i øyet til kyklopen. Kjempen setter i å skrike, slik at naboene hans spør om det er noen som plager han, siden han skriker slik. Polyfemos sier at «Ingen» plager han, og dermed kommer ingen han til unnsetning.

Den blinda Polyfemos er bestemt på å ikke la mennene slippe ut, men de kommer seg ut av hula ved å henge seg fast i ulla under buken på kjempesauene når de skal ut på beite. Polyfemos stryker over ryggen på hver sau for å forsikre seg om at mennene ikke rir dem.

Opphav

Siden kyklopene er kjent for sin smedkunst, har noen forskere foreslått at opphavet til de enøyde kyklopene kan komme av at smeder brukte en skinnlapp over det ene øyet for å beskytte seg mot gnister.

Den andre generasjonen av kykloper har lite med de første å gjøre. De nevnes aldri i forbindelse med smiing. Mange mener at Polyfemos ikke var kyklop før Homer gjorde han til det i Odysseen. Ett forslag er at Polyfemos har tilhørt triamantene, som i kretiske sagn var menneskeetende uhyrer som hadde et tredje øye i bakhodet.

Kilder

• Hesiod (2013). Thegonien. Oversatt av Aslak Rostad. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-44660-1. 
• Homer (1922). Odysseen. Oversatt av Peder Østbye. Kristiania: Gyldendal. 

Litteratur

• Holbek, Bengt og Iørn Piø 1979: Fabeldyr og sagnfolk. København: Politikens Forlag. ISBN 87-567-3236-8