Overføringsflyktning
En overføringsflyktning, også kalt kvoteflyktning eller FN-flyktning, er en flyktning som ikke kan reise tilbake til hjemlandet sitt eller få opphold i det landet hen oppholder seg i som flyktning, og som derfor blir overført til et tredje land. Overføringsflyktninger skiller seg fra asylsøkere ved at de har fått saken sin behandlet og blitt anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger allerede før de kommer til sitt endelige land.[1]
Overføringsflyktninger velges ut etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær. Alle land står fritt til å ta imot overføringsflyktninger etter sitt eget forgodtbefinnende. Enkelte land gjør dette systematisk ved å fastsette en årlig kvote for hvor mange overføringsflyktninger som kan tas imot.[2]
FNs høykommissær er til stede i flyktningleirer og vurderer hvem som kvalifiserer for status som flyktning i henhold til FNs flyktningkonvensjon. Høykommissæren vurderer også om flyktningene kan bo i landet de oppholder seg i eller om de kan returnere til hjemlandet. Hvis dette ikke er mulig, blir flyktningens sak sendt til et av landene som FN har inngått overføringsavtale med. Mottakerlandet vurderer da om det skal ta imot flyktningen. Norge tar imot ca. 1 200 kvoteflyktninger i året, men på grunn av borgerkrigen i Syria er kvoten økt, og det forventes at Norge tar imot ca. 1 620 kvoteflyktninger i 2014.[3]
Referanser rediger
- ^ «Overføringsflyktninger (kvoteflyktninger)». UDI. Besøkt 17. februar 2022.
- ^ Aftenpostens faktaservice Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ beredskapsdepartementet, Justis-og (29. november 2013). «Regjeringen prioriterer syriske kvoteflyktninger». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 17. februar 2022.