Kvikksølv-ulykken i Kodaikanal

I 2001 ble Kadaikanal rammet av en katastrofeaktig ulykke da en av Hindustans termometerfabrikker i området slapp ut giftig kvikksølv på grunn av uforsvarlig lagring.

UtslippetRediger

Store områder i og rundt Kodaikanal ble forurenset. En granskning foretatt av Det internasjonale atomenergibyrået bekreftet at Kodaikanal Lake hadde blitt forurenset av utslipp av kvikksølv fra en av Hindustan Unilevers termometerfabrikker i nabolaget på grunn av uforsvarlig lagring og deponering I tillegg til prøver av vannet i insjøen ble det foretatt prøver av mose, av og skog i området rundt Berijam Lake som ligger 20 km (12,4 mi) fra fabrikken. Prøvene viste for høye verdier av kvikksølv: of 0.2 µg/kg. Prøver tatt i Kodaikanal lake og prøver tatt av mose og av hsdde verdier på henholdsvis 7.9 µg/kg og 8.3 µg/kg. Prøver tatt av fisk i Kodaikanal lake viste også høye verdier i størrelse120 to 290 mg/kg. Noe som bare kunne bekrefte utslipp Greenpeace har kritisert fabrikkens morselskaper, Unilever for at de tillot fabrikkens praksis med å dumpe avfallet.[1]

FabrikkenRediger

Fabrikken ble åpnet i 1977 og produserte kvikksølvtermometre for eksport til USA og Europa. Avfallet ble dels dumpet i skogen bak fabrikken, dels solgt til en lokal skraphandler.[2] Miljøstuftelsen Bellona kritiserte Morselskapet, Unilever for at de ikke fulgte med i fabrikkens avfallshåndtering. En granskning foretatt av Det internasjonale atomenergibyrået kunne bare bekrefte at store områder i og omkring Kodaikanal var forurenset. Innsjøen, skogen, mose og lav[3][4]

EtterspillRediger

Termometerfbrikken forårsaket forurensening med kviksølv ved sin uforsvarlige håndtering av avfallet. Fabrikken ble stengt i 2001 etter 18 års drift. Hindustan brukte betydelige summer på advokatmat have used fornå unngå å betale erstatning til tidligere arbeidere og deres familier, mange som døde eller ble invalidisert som følge av forgiftningen.

Arbeiderne sluttet seg sammen og dannet en 559 mannsterk organisasjon, "Ex-Mercury Employees Welfare Association" og i 2006 saksøkte fsrikken for Madras høyesterett. Organisasjonen ønsket erstatning og et forlag til rehabilitering, legebehandling, og et program på selskapets regning for alle som hadde vært ansatt i fabrikken. De ønske også den ansvarlige ledelse straffet. Hindustan Unilever, på sin side benektet st skadene, eller at noen av helseproblemene skydes kvikksølvforgiftning.

  • I juni 2007 avga en ekspertkomite oppnevnt av Madras høyesterett en uttalelse om st kvikksølvutslippet ikke var årsak til helseplagene.
  • I 2010 kjempet arbeiderne forsatt for kompensasjon,
  • I november 2011 avga det indiske arbeidsministerium en kjennelse hvor de fulgte høyesteretts uttalelse fra 2007.

ReferanserRediger

  1. ^ «Unilever admits toxic dumping: will clean up but not come clean». Greenpeace. Besøkt 2. juli 2007. [død lenke]
  2. ^ «Unilever Corporate Crimes». Corporate Watch. Besøkt 5. juni 2007. 
  3. ^ The Hindu, "Prevent mercury pollution” Arkivert 4. november 2007 hos Wayback Machine., (2007-8-23),
  4. ^ Studies of mercury pollution in a lake due to a thermometer factory situated in a tourist resort : Kodaikkanal, India, Author(s): KARUNASAGAR D. (1) ; BALARAMA KRISHNA M. V. (1) ; ANJANEYULU Y. (2) ; ARUNACHALAM J. (1) ; Author(s) Affiliation(s) (1) National Center for Compositional Characterization of Materials (CCCM), Bhabha Atomic Research Centre, Department of Atomic Energy, ECIL Post, Hyderabad 500 062, INDE, (2) Jawaharlal Nehru Technological University, Kukkatpally, Hyderabad, INDE Studies of mercury pollution