Kunsten er død
Kunsten er død er et lett omskrevet sitatutdrag fra et skrift fra 1919 av dadaisten Raoul Hausmann (1886–1971). Påstanden ble fremsatt i 1919, og vekket oppmerksomhet over store deler av den kunstinteresserte verden.[1]
Som et uttrykk for Der Zeitgeist opplevde mange at utsagnet rammet. Yngre kunstnere var i ferd med å prøve ut nye måter å lage kunst på, og reagerte sterkt mot læresteder der en holdt fast på eldre idealer og stilarter. Tiden var i det hele turbulent, og nye kunstnerforbund og mer og mindre varige allianser var i ferd med å se dagens lys.[2]
I etterhånd kom så nazistenes forsøk på å sortere kunst i samfunnsnyttig og entartet, hvor mange av de kunstnere som i dag regnes for viktige, fikk inndradd verker, brent bøker og fikk forbud mot å produsere.
Tolkningene av utsagnet har sprikt i flere retninger. Sitatet bringes her i sin helhet, og kan da leses som at den (klassiske) sexy pirrekunsten er død, og spissborgeren som fortsatt kjøper slikt antydes å drive med nekrofili.
O, meine Herren Spießer, Sie sagen, die Kunst sei in Gefahr? Ja, wissen Sie nicht, daß die Kunst eine schöne weibliche Gestalt ist, ohne Kleidung, daß sie darauf rechnet, ins Bett genommen zu werden, oder dazu anzuspornen? Nein, meine Herren, die Kunst ist nicht in Gefahr – denn die Kunst existiert nicht mehr! Sie ist tot.
Der Dada, 1919)
- I oversettelse: «Å, mine spissborgerlige herrer, dere sier at kunsten er i fare? Ja, vet dere ikke at kunsten er en vakker kvinnelig skapning, uten klær, som regner med å bli ført til sengs, eller å oppfordre til dette? Neida, mine herrer, kunsten er slett ikke i fare – kunsten eksisterer ikke lengre! Den er død.»
Referanser rediger
- ^ Crockett, Dennis (1999): German Post-Expressionism: The Art of the Great Disorder, 1918-1924, Pennsylvania State University Press, ISBN 978-0-271-01796-9, s. 46
- ^ Biro, Matthew (2009): The Dada Cyborg: Visions of the New Human in Weimar Berlin, University of Minnesota Press, s. 116
Eksterne lenker rediger
- «Dada - Art and Anti Art», Dadism