Kunst- og uttrykksterapi
Kunst- og uttrykksterapi eller kreativ kunstterapi er en selvstendig psykoterapeutisk behandlingsform der forestillingsevnen og den skapende prosess er sentral.
Kunstens evne til å uttrykke og fremkalle følelser og assosiasjoner har til alle tider blitt brukt i møte med menneskelig lidelse som en integrert del av rituelle helende prosesser og overgangsriter verden over.
I dag finnes det en rekke kjente terapiformer som har sitt grunnlag i kunst, som f.eks. musikkterapi, billedterapi, skriveterapi, psykodrama og danseterapi. I likhet med disse kunstterapiformer er kunst- og uttrykksterapi (KUT) handlingsorientert og vektlegger erkjennelse og endring gjennom opplevelser, erfaring or refleksjon. KUT skiller seg imidlertid fra disse disiplinbaserte retningene ved bevisst å integrere og anvende alle kunstformer i den psykoterapeutiske prosessen: bilde/skulptur, dans/bevegelse, musikk/lyd/stemme, poesi/fortelling, drama og psykodrama, sammen med verbal refleksjon.
KUT er hovedsakelig utviklet gjennom klinisk praksis, og ble første gang offisielt definert som selvstendig psukoterpaeutisk behandlingsmetode i 1974 av helseministeren i delstaten Massachusetts, USA, psykiater W. Goldman. I form og tenkemåte har kunst- og uttrykksterapi mange likhetstrekk med andre kunstterapiformer, men pionerene i faget har søkt å utvikle et eget teoretisk grunnlag for kunstens generell funksjon med fokus på den skapende prosessen.