Kunrei-shiki

Kunrei-shiki rōmaji (訓令式ローマ字, Kunrei-shiki rōmaji), ofte bare kalt Kunrei-shiki er et romaniserings-system som brukes til å skrive japansk med latinske bokstaver. Det blir lite brukt, ettersom Hepburn Rōmaji ligner mer på engelsk-språklig uttale og har slått bedre gjennom i den ikke-asiatiske delen av verden.

Kunrei-shiki baserer seg på det eldre Nihon-shiki-systemet, modifisert for standard japansk. F.eks. ville ordet かなづかい (romanisert kanadukai med Nihon-shiki) bli uttalt kanazukai i vanlig moderne japansk. Her bruker Kunrei-shiki den sistnevnte skrivemåten.

Bruk

Selv om Kunreis-shiki-systemet er offentlig godkjent, er bruken av den utenfor Japan ganske beskjeden. Til og med den japanske regjeringen benytter seg mest av Hepburn-systemet, som f.eks. til romanisering av japanske navn på pass, vei- og togskilt. Det overveldende flertallet av vestlige publikasjoner og engelskspråklige aviser bruker i dag Hepburn.

Kunrei-shiki baserer seg på japansk fonologi, og kan derfor få utenforstående til å uttale ord feilaktig. John Hinds, forfatteren av Japanese: A Prescriptive Grammar, mener at det er en stor ulempe å benytte seg av Kunrei-shiki.."

I dag er hovedbrukerne av Kunrei-shiki mennesker med japansk som morsmål og lingvister som studerer japansk. Den fordelen som tilhengere av Kunrei-shiki ofte fremtrekker er at den fungerer bedre til å illustrere japansk grammatikk enn Hepburn. Hepburn får bl.a regelmessige bøyninger til å av og til virke uregelmessige.

Stavelser av Kana i Kunrei-shiki

Gojūon					Yōon
あ ア a	い イ i	う ウ u	え エ e	お オ o	(ya)	(yu)	(yo)
か カ ka	き キ ki	く ク ku	け ケ ke	こ コ ko	きゃ キャ kya	きゅ キュ kyu	きょ キョ kyo
さ サ sa	し シ si	す ス su	せ セ se	そ ソ so	しゃ シャ sya	しゅ シュ syu	しょ ショ syo
た タ ta	ち チ ti	つ ツ tu	て テ te	と ト to	ちゃ チャ tya	ちゅ チュ tyu	ちょ チョ tyo
な ナ na	に ニ ni	ぬ ヌ nu	ね ネ ne	の ノ no	にゃ ニャ nya	にゅ ニュ nyu	にょ ニョ nyo
は ハ ha	ひ ヒ hi	ふ フ hu	へ ヘ he	ほ ホ ho	ひゃ ヒャ hya	ひゅ ヒュ hyu	ひょ ヒョ hyo
ま マ ma	み ミ mi	む ム mu	め メ me	も モ mo	みゃ ミャ mya	みゅ ミュ myu	みょ ミョ myo
や ヤ ya		ゆ ユ yu		よ ヨ yo
ら ラ ra	り リ ri	る ル ru	れ レ re	ろ ロ ro	りゃ リャ rya	りゅ リュ ryu	りょ リョ ryo
わ ワ wa	ゐ ヰ wi		ゑ ヱ we	を ヲ wo
				ん ン n-n'
myke stavelser (dakuten)
が ガ ga	ぎ ギ gi	ぐ グ gu	げ ゲ ge	ご ゴ go	ぎゃ ギャ gya	ぎゅ ギュ gyu	ぎょ ギョ gyo
ざ ザ za	じ ジ zi	ず ズ zu	ぜ ゼ ze	ぞ ゾ zo	じゃ ジャ zya	じゅ ジュ zyu	じょ ジョ zyo
だ ダ da	ぢ ヂ zi	づ ヅ zu	で デ de	ど ド do	ぢゃ ヂャ zya	ぢゅ ヂュ zyu	ぢょ ヂョ zyo
ば バ ba	び ビ bi	ぶ ブ bu	べ ベ be	ぼ ボ bo	びゃ ビャ bya	びゅ ビュ byu	びょ ビョ byo
ぱ パ pa	ぴ ピ pi	ぷ プ pu	ぺ ペ pe	ぽ ポ po	ぴゃ ピャ pya	ぴゅ ピュ pyu	ぴょ ピョ pyo

NB:

• Tegn i rødt er ikke i bruk i moderne japansk.
• Dersom he (へ) blir brukt som en partikkel blir den skrevet som e og ikke he (som i Nihon-shiki).
• Dersom ha (は) blir brukt som en partikkel blir den skrevet som wa og ikke ha.
• Dersom wo (を) blir brukt som en partikkel blir den skrevet som o og ikke wo.
• Lange vokaler blir indikert med et cirkonfleks, f.eks. blir lang o skrevet ô.
• Geminate consonants are marked by doubling the consonant following the sokuon, っ, without exception.
• Den første bokstaven i en setning blir alltid skrevet stort. (som (no) )

Eksterne lenker

• The Romaji (Roomaji) Conundrum by Andrew Horvat