Księży Młyn

Księży Młyn («Prestemøllen») er et kompleks av tekstilfabrikker og tilhørende bygninger bygd i Łódź i andre halvdel av 1800-tallet. Det hører til Europas største og mest effektfulle historiske industrikomplekser. Navnet kommer av en mølle som før i tiden lå i området og tilhørte presteskapet i byen. Łódź har foreslått at Księży Młyn opptas på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Księży Młyn i Łódź

HistorieRediger

 
Den gamle brannstasjonen

Karol Scheiblers første spinneri ble bygd i 1855 ved Wodny Rynek («Vanntorget»), i dag Plac Zwycięstwa («Seiersplassen»). I de neste årene bygget Scheibler ut bedriften sin videre i denne byregionen, med både fabrikk- og bobebyggelse. Dette komplekset var det første i sitt slag i Łódź, og var i begynnelsen en slags jurydyka – en egen byenklave som ikke var underlagt bystyret eller byretten.

Fra begynnelsen av 1870-tallet begynte Scheibler å utvikle et nytt fabrikkompleks i en hittil ukjent skala – Księży Młyn (etter tegninger av Hilary Majewski), med det største bomullspinneriet i Łódź, en egen arbeiderbydel, butikker, brannstasjon, sykehus, skole, park og innsjø. Scheiblers forretning var den største tekstilforretningen i Kongress-Polen. Til sammen dekket den et område på over 500 hektar, noe som utgjorde 14 % av datidens byareal.

Hele komplekset utmerket seg ikke kun med sine moderne produksjonsforhold, men hadde også en av datidens mest fullkomne romlige organisering. Alle fabrikkbygningene, som til sammen har et volum på over 1 million m³, ble knyttet sammen med et fem kilometer langt nett av jernbaneavledninger. Scheibler bygde også rekker med tvillinghus like ved fabrikkene for å knytte arbeiderne til sin forretning.

Księży Młyn ble også utfylt med tre palassresidenser: ved Vanntorget (Karol Scheiblers palass, som i dag huser Kinematografimuseet), ved Piotrkowska-gaten (Scheibler-familiens palass) og på hjørnet av Przędzalniana-gaten og Wincenty Tymienieckis gate (Edward Herbsts villa, i dag Kunstmuseet).

FabrikkomplekserRediger

 
Den gamle handelssentralen

Karol Scheibler bygde sitt første fabrikkompleks ved Vanntorget som han i 1854 ble overgitt av bystyret. I de neste årene fra 1855 bygde han her bomullsspinnerier (1855 og 1868), veverier (1856 og 1868), fyrrom (1856), magasiner (1856 og 1870) og bygninger for sluttarbeid (1868). I årene 1865-1868 bygde han dessuten et kompleks av fem arbeiderhus. Ved siden av forretningen bygde han i 1855 sitt eget bolighus, som i 1865 ble ombygd til et neorenessansepalass (Karol Scheiblers palass). Senere ble også nye arbeiderhus (1896), en administrasjonsbygning (begynnelsen av 1900-tallet) og en handelssentral reist ved Targowa-gaten.

På begynnelsen av 1870-tallet bygde Scheibler sitt andre fabrikkompleks på områdene ved elven Jasień. I de neste årene fra 1870 bygde han her byens største bomullsspinneri (1870-1879) med tilhørende driftsbygninger (18731879), et fargeri, bygninger for sluttarbeid og fire magasiner. Som ved Vanntorget, men i en mye større skala, bygde han også et kompleks av 19 arbeiderbygninger ved Wincenty Tymienieckis gate (1873-1900), 12 ved Księży Młyn-gaten (1873-1875) og tre ved Fabryczna-gaten (1885). Han opprettet også et brannvesen ved Wincenty Tymienieckis gate i 1878, fabrikksykehus ved Milionowa-gaten (1882), en skole ved Księży Młyn-gaten (1877) samt et palasskompleks på hjørnet av Przędzalniana-gaten og Wincenty Tymienieckis gate (1875) til sin eldste datter og svigersønn (Edward Herbsts villa).

Det tredje fabrikkomplekset i Księży Młyn bestod av Kopischs blekeri (bygd i 1828 ved Wincenty Tymienieckis gate som byens eldste industribygning), et nytt blekeri (1878), bygninger til sluttarbeid (1880), to fabrikkbygninger og et magasin (1890), kraftverk (19101914), administrasjonsbygninger, kompleks av fem arbeiderhus (1900) samt et barnesykehus (1902). I 1889 ble dessuten «Det nye veveri» og to arbeiderhus (1890) reist ved Jan Kilińskis gate.

Eksterne lenkerRediger