Wikipedia

Krzysztof Kieślowski

(Omdirigert fra «Krzysztof Kieslowski»)

Krzysztof Kieślowski hjelp•info (født 27. juni 1941 i Warszawa, død 13. mars 1996 i Warszawa) var en polsk filmregissør og manusforfatter. Han er mest kjent for filmserien De ti bud og Tre farger-trilogien (Trois couleurs). Den siste filmen i denne trilogien, Rød, ble nominert til Oscar i kategoriene beste regissør og beste originale manus.

Krzysztof Kieślowski
Født27. juni 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Warszawa[5]
Død13. mars 1996[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (54 år)
Warszawa[6]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, forfatter, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedFilmhøyskolen i Łódź
NasjonalitetPolen[7]
GravlagtPowązki-kirkegården
Medlem avStowarzyszenie Filmowców Polskich
UtmerkelserDen europeiske filmprisen for beste film (1988) (for: Du skal ikke slå i hjel)[8]
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
Krzysztof Kieślowski på Commons

Biografi rediger

 
Krzysztof Kieślowski har fått sin egen stjerne på Aleja Gwiazd i Łódź i Polen.

Kieślowski ble født i Warszawa, men vokste opp i flere forskjellige småbyer, ettersom familien stadig måtte flytte for at faren kunne få behandling for sin tuberkulose. Som 16-åring begynte han så vidt på en skole for å bli brannmann, men sluttet etter tre måneder. Uten å ha bestemte planer for fremtiden begynte han på høgskolen for teaterarbeidere i Warszawa i 1957. Han bestemte seg deretter for å bli teaterregissør, men i mangel av utdanningstilbud for teaterregissører valgte han å studere film som et steg på veien.

Han søkte på Den statlige høyskolen for film, fjernsyn og teater i Łódź, den anerkjente institusjonen som hadde fostret blant andre Roman Polański og Andrzej Wajda. Søknaden hans ble avslått to ganger. For å slippe militærtjeneste begynte han å studere kunst i en kort periode, samtidig som han anla en drastisk kostplan med det formål å gjøre seg uskikket til tjenesten. På denne måten klarte han å slippe unna verneplikten i flere måneder, og på tredje forsøk slapp han endelig inn på filmskolen i Łódź. Her studerte han fra 1964 til 1968. I løpet av denne perioden mistet han interessen for teatret, og bestemte seg i stedet for å lage dokumentarfilmer.

Kieślowski giftet seg med Maria Cautillo 21. januar 1967 og de forble gift frem til hans død. Sammen fikk de datteren Marta (født 8. januar 1972). Han døde 13. mars 1996, i en alder av 54 år, under en operasjon som følge av et hjerteinfarkt. Han ligger gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa.

Karrière rediger

 
Kieślowski ligger begravet på Powązki-kirkegården i Warszawa.

I Polen rediger

Kieślowski gikk ut fra Leon Schiller statlige høyskole for film, fjernsyn og teater i Łódź i 1968. I årene som fulgte laget han kun dokumentarfilmer. Den første rene spillefilmen, Personnel, kom i 1975. Deretter fulgte blant annet Amator fra 1979, som vant hovedprisen på Filmfestivalen i Moskva samme år. Disse filmene tok opp politiske emner og kritiserte i varierende grad det rådende politiske system i Polen. På grunn av dette opplevde han ved flere anledninger å bli sensurert.

I forbindelse med filmen Bez końca fra 1984 innledet han samarbeidet med Krzysztof Piesiewicz, som senere skulle bli medforfatter på alle Kieślowskis filmer, og Zbigniew Preisner, som komponerte musikken til de aller fleste av hans senere filmer. Musikken hans skulle spille en viktig rolle i flere av de kommende filmene, og i disse tilfellene ble musikken av rollefigurene gjennomgående kreditert den fiktive nederlandske komponisten Van den Budenmayer.

I 1988 kom filmserien De ti bud, bestående av ti timeslange filmer, produsert for polsk fjernsyn med finansiering fra Vest-Tyskland. Serien er siden blitt en av de mest kritikerroste gjennom filmhistorien. Det var gjennom disse filmene, og særlig Du skal ikke slå i hjel og En liten film om kjærlighet, som ble utvidet til langfilmer, at Kieślowskis navn ble kjent internasjonalt. Blant annet vant filmene FIPRESCI-prisen på Filmfestivalen i Venezia i 1989.

Internasjonale prosjekter rediger

Takket være denne internasjonale anerkjennelsen fikk Kieślowski muligheten til å lage filmer utenfor Polen, og da med større budsjetter enn tidligere. Finansieringen kom hovedsakelig fra Frankrike, og da særlig fra produsenten Marin Karmitz. Den første utenlandske filmen han laget var Veronikas to liv i 1990, med Irène Jacob i hovedrollen. Filmen ble, relativt sett, en kommersiell suksess, og han kunne dermed begynne på det som skulle bli hans livs siste filmer, og av mange ansett for å være hans livsverk, Tre farger-trilogien. Filmene Blå, Hvit og Rød, etter farvene i det franske flagget, ble en stor internasjonal suksess, og høstet en rekke priser på filmfestivaler verden rundt. Rød ble endog nominert til Oscar i kategoriene beste regissør, beste kinematografi og beste originale manus. Trilogien er viden anerkjent som et mesterverk innen moderne film.

Etter at Rød kom ut i 1994 kunngjorde Kieślowski at han ikke lenger ville lage filmer. Tre farger-trilogien hadde gjort det så bra at han nå hadde nok penger til å pensjonere seg, og han uttalte at han ville trekke seg tilbake «for å lese og røyke». Han døde to år senere.

Før han døde hadde han imidlertid begynt å arbeide på en ny trilogi sammen med Krzysztof Piesiewicz, inspirert av Dantes Den guddommelige komedie. Filmene skulle hete Himmelen, Helvete og Skjærsilden – og muligens regisseres av ham selv. Han rakk kun å ferdigstille det første av disse manusene, og dette ble til Heaven (Himmelen) fra 2002, regissert av tyskeren Tom Tykwer. De to andre manusene var kun 30-siders utkast, men Piesiewicz har siden skrevet disse ferdig. Det første ble til L'Enfer (Helvete) fra 2005, regissert av bosniske Danis Tanović, og det andre til Nadzieja (Håp) fra 2007, regissert av Stanislaw Mucha. Den polske skuespilleren Jerzy Stuhr, som hadde spilt i flere av Kieślowskis filmer, regisserte dessuten filmen Det store dyret i 2000, basert på et manus som Kieślowski hadde skrevet før han døde.

Filmografi rediger

Dokumentarer og kortfilmer rediger

  • 1967 Fra byen Łódź (Z miasta Łodzi)
  • 1970 Jeg var soldat (Byłem żołnierzem)
  • 1971 Arbeiderne 71: Intet om oss uten oss (Robotnicy '71: Nic o nas bez nas)
  • 1973 Fotgjengerundergang (Przejście podziemne)
  • 1974 Første kjærlighet (Pierwsza miłość)
  • 1975 Curriculum vitae (Życiorys)
  • 1976 Hospital (Szpital)
  • 1976 Ro (Spokój)
  • 1977 Jeg vet ikke (Nie wiem)
  • 1978 Fra en nattportiers synspunkt (Z punktu widzenia nocnego portiera)
  • 1980 Snakkende hoder (Gadające głowy)
  • 1981 Stasjon (Dworzec)
  • 1981 En kort arbeidsdag (Krótki dzień pracy)

Spillefilmer rediger

Som regissør og manusforfatter rediger

Som manusforfatter rediger

Priser (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Krzysztof Kieslowski, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Krzysztof-Kieslowski, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Krzysztof Kieslowski, Munzinger IBA 00000018850, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 32292, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 5. desember 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Krzysztof_Kieślowski&oldid=21842233»